Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Gamle Kongsberg kirkegård 2013.jpg| Motiv fra Kongsberg kirkegård. Kongsberg kirke til høyre. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | <onlyinclude>{{thumb|Gamle Kongsberg kirkegård 2013.jpg| Motiv fra Kongsberg kirkegård. Kongsberg kirke til høyre. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Kongsberg kirkegård]]''' (også kalt ''Gamle Kongsberg kirkegård'' og ''Kongsberg gamle kirkegård'') er navnet på kirkegården ved [[Kongsberg kirke]]. Kirkegården er ikke lenger i bruk, men flere av gravminnene er bevart. | '''[[Kongsberg kirkegård]]''' (også kalt ''Gamle Kongsberg kirkegård'' og ''Kongsberg gamle kirkegård'') er navnet på kirkegården ved [[Kongsberg kirke]]. Kirkegården er ikke lenger i bruk, men flere av gravminnene er bevart. | ||
Kongsberg kirkegård er nokså kvadratisk, med kirken beliggende på vestre del. Vest for kirkegården ligger [[Kirketorget (Kongsberg)|Kirketorget]], nord for den går [[Stuckenbrocks gate (Kongsberg) |Stuckenbrocks gate]], oppkalt etter kirkens arkitekt, i øst går [[Myntgata (Kongsberg)|Myntgata]] og i sør ligger [[Sølvverksgata]]. Like utenfor kirkegårdsgjerdet, ved Stuckenbrocks gate, står et minnesmerke over [[Kongsberg|byens]] og [[Sølvverket]]s grunnlegger, kong [[Christian IV]].</onlyinclude> | Kongsberg kirkegård er nokså kvadratisk, med kirken beliggende på vestre del. Vest for kirkegården ligger [[Kirketorget (Kongsberg)|Kirketorget]], nord for den går [[Stuckenbrocks gate (Kongsberg) |Stuckenbrocks gate]], oppkalt etter kirkens arkitekt, i øst går [[Myntgata (Kongsberg)|Myntgata]] og i sør ligger [[Sølvverksgata]]. Like utenfor kirkegårdsgjerdet, ved Stuckenbrocks gate, står et minnesmerke over [[Kongsberg|byens]] og [[Sølvverket]]s grunnlegger, kong [[Christian IV]].</onlyinclude> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Kirkegården er eldre enn den nåværende kirken (som ble innviet i 1761), da denne erstattet en eldre kirke omtrent samme sted (innviet 1631, revet 1765). Den gamle kirken lå i nordre del av kirkegården. | |||
Kirkegården skal alltid ha vært innhegnet med trestakitt, og i 1683 nevnes tre kirkegårdsporter. Da den nye kirken ble reist fikk kirkegården port mot nord, øst og syd i akse med kirkens portaler. Samtidig ble stakittet satt på en gråstensmur. Senere fikk kirkegården stakitt med støpejernsstolper med kors på toppen, fra Drammens jernstøberi. Disse er fortsatt bevart. I 1818 ble det plantet trær på kirkegården, som i 1840 ble beskåret og nye plantet. | Kirkegården skal alltid ha vært innhegnet med trestakitt, og i 1683 nevnes tre kirkegårdsporter. Da den nye kirken ble reist fikk kirkegården port mot nord, øst og syd i akse med kirkens portaler. Samtidig ble stakittet satt på en gråstensmur. Senere fikk kirkegården stakitt med støpejernsstolper med kors på toppen, fra Drammens jernstøberi. Disse er fortsatt bevart. I 1818 ble det plantet trær på kirkegården, som i 1840 ble beskåret og nye plantet. | ||