942
redigeringer
Rettet stavefil, lenker
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Bilder) |
As-arne [] (samtale | bidrag) (Rettet stavefil, lenker) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''Kongssagene''' er navnet på et område på [[Åmot i Modum]]. Det ligger ved [[Drammenselva]] og [[Simoa]]s møtepunkt ved [[Kongsfoss]]. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede de gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager. | '''Kongssagene''' er navnet på et område på [[Åmot i Modum]]. Det ligger ved [[Drammenselva]] og [[Simoa]]s møtepunkt ved [[Kongsfoss]]. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede de gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager. | ||
«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i 1688 og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til 1883. | «Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i [[1688]] og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til [[1883]]. | ||
Buskerud gård strakk seg i øst mot Drammenselva og i nordøst mot Simoa. Gården Breivik (under Strand) eide den andre siden av Simoa. Colletfamilien kjøpte derfor Breivik, slik at begge sider av fossen tilhørte samme eier. Peder Gregersen (som hadde drevet landhandel på [[Modum Blaafarveværk|Blaafarveværket]]) kjøpte senere Breivik og Kongssagene med sag- og møllebruk. | Buskerud gård strakk seg i øst mot Drammenselva og i nordøst mot Simoa. Gården Breivik (under Strand) eide den andre siden av Simoa. Colletfamilien kjøpte derfor Breivik, slik at begge sider av fossen tilhørte samme eier. Peder Gregersen (som hadde drevet landhandel på [[Modum Blaafarveværk|Blaafarveværket]]) kjøpte senere Breivik og Kongssagene med sag- og møllebruk. | ||
I tillegg til at det var sagdrift ved fossen, var Åmotsund ved Kongssagene også et fergested. | I tillegg til at det var sagdrift ved fossen, var Åmotsund ved Kongssagene også et fergested. | ||
Vinterstid ble det lagt ut tømmerflytebroer (tømmerstokker med jernlenker), slik at vannet frøys og man kunne frakte folk og varer over isen med hest. Sommerstid trengte man hjelp av fergemannen. Brua over Åmotsund ble satt opp og betalt av Modum kommune, noe som ble en stor belastning for den lille kommunen. ([[Aamodt bro]]) sto ferdig i [[1852]]. Etter at jernbanen ble åpnet i [[1866]] ble den lokale skysstasjonen flyttet fra | Vinterstid ble det lagt ut tømmerflytebroer (tømmerstokker med jernlenker), slik at vannet frøys og man kunne frakte folk og varer over isen med hest. Sommerstid trengte man hjelp av fergemannen. Brua over Åmotsund ble satt opp og betalt av Modum kommune, noe som ble en stor belastning for den lille kommunen. ([[Aamodt bro]]) sto ferdig i [[1852]]. Etter at jernbanen ble åpnet i [[1866]] ble den lokale skysstasjonen flyttet fra Kongsghaug til Kongssagene, og det ble også åpnet et landhandleri. | ||
I årene fra [[1870]] til [[1938]] ([[1943]]) drev [[Kongssagene Brug]] sitt tresliperi på området, og etter 2. verdenskrig etablerte lampefabrikken T. Røste & Co. og svampefabrikken Kongsfoss Fabrikker A/S seg på området. T. Røste & Co. flyttet i [[1960-årene]] til større lokaler på Nordbråten. Kongsfoss Fabrikker overtok da lampefabrikkens produksjonslokaler og fortsatte sin drift i Kongssagene fram til [[1998]]. [[Modum kommune]] overtok stedet i [[2001]] og [[Kongsfoss kunstsenter]] driver nå i den gamle | I årene fra [[1870]] til [[1938]] ([[1943]]) drev [[Kongssagene Brug]] sitt tresliperi på området, og etter 2. verdenskrig etablerte lampefabrikken T. Røste & Co. og svampefabrikken Kongsfoss Fabrikker A/S seg på området. T. Røste & Co. flyttet i [[1960-årene]] til større lokaler på Nordbråten. Kongsfoss Fabrikker overtok da lampefabrikkens produksjonslokaler og fortsatte sin drift i Kongssagene fram til [[1998]]. [[Modum kommune]] overtok stedet i [[2001]] og [[Kongsfoss kunstsenter]] driver nå i den gamle lampefabrikkens lokaler, mens de øvrige bygningene på området er revet. <ref>[http://img4.custompublish.com/getfile.php/757358.1254.wpwpsbxrwe/kongsfossbrosjyre.pdf?return=www.modum.kommune.no Brosjyre Kongsfoss kunstsenter]</ref> Ved fossen drives det nå et kraftverk. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||