942
redigeringer
m
Trykkleif
As-arne [] (samtale | bidrag) (Kategoriendring) |
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Trykkleif) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kongssagene-1.jpg|Kongssagene Brug i 1890.}} | {{thumb|Kongssagene-1.jpg|Kongssagene Brug i 1890.}} | ||
'''Kongssagene''' er navnet på et område på [[Åmot (Modum)|Åmot i Modum]]. Det ligger ved [[Drammenselva]] og [[Simoa]]s møtepunkt ved [[Kongsfoss]]. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede | '''Kongssagene''' er navnet på et område på [[Åmot (Modum)|Åmot i Modum]]. Det ligger ved [[Drammenselva]] og [[Simoa]]s møtepunkt ved [[Kongsfoss]]. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede den gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager. | ||
«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i [[1688]] og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til [[1883]]. | «Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i [[1688]] og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til [[1883]]. | ||