447
redigeringer
m
F1merker,lenket tittel
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Trykkleif) |
m (F1merker,lenket tittel) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kongssagene-1.jpg|Kongssagene Brug i 1890.}} | <onlyinclude>{{thumb|Kongssagene-1.jpg|Kongssagene Brug i 1890.}} | ||
'''Kongssagene''' er navnet på et område på [[Åmot (Modum)|Åmot i Modum]]. Det ligger ved [[Drammenselva]] og [[Simoa]]s møtepunkt ved [[Kongsfoss]]. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede den gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager. | '''[[Kongssagene]]''' er navnet på et område på [[Åmot (Modum)|Åmot i Modum]]. Det ligger ved [[Drammenselva]] og [[Simoa]]s møtepunkt ved [[Kongsfoss]]. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede den gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager. | ||
«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i [[1688]] og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til [[1883]]. | «Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i [[1688]] og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til [[1883]].</onlyinclude> | ||
Buskerud gård strakk seg i øst mot Drammenselva og i nordøst mot Simoa. Gården Breivik (under Strand) eide den andre siden av Simoa. Colletfamilien kjøpte derfor Breivik, slik at begge sider av fossen tilhørte samme eier. Peder Gregersen (som hadde drevet landhandel på [[Modum Blaafarveværk|Blaafarveværket]]) kjøpte senere Breivik og Kongssagene med sag- og møllebruk. Fram mot [[1880-årene]] var det fire sager. Den øverste var sirkelsag mens de tre andre var [[oppgangssag]]er. Her ble det skåret planker, og disse ble buntet i tylvter og sendt nedover Drammenslva. Gjennom [[Døvikfoss]]en ble de slept gjennom ei renne i fjellet for så å bli bundet sammen med andre tylvter for videre fløtning. Sagbrukene sto der til de råtnet opp. | Buskerud gård strakk seg i øst mot Drammenselva og i nordøst mot Simoa. Gården Breivik (under Strand) eide den andre siden av Simoa. Colletfamilien kjøpte derfor Breivik, slik at begge sider av fossen tilhørte samme eier. Peder Gregersen (som hadde drevet landhandel på [[Modum Blaafarveværk|Blaafarveværket]]) kjøpte senere Breivik og Kongssagene med sag- og møllebruk. Fram mot [[1880-årene]] var det fire sager. Den øverste var sirkelsag mens de tre andre var [[oppgangssag]]er. Her ble det skåret planker, og disse ble buntet i tylvter og sendt nedover Drammenslva. Gjennom [[Døvikfoss]]en ble de slept gjennom ei renne i fjellet for så å bli bundet sammen med andre tylvter for videre fløtning. Sagbrukene sto der til de råtnet opp. | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
[[Kategori:Områder i Modum kommune]] | [[Kategori:Områder i Modum kommune]] | ||
[[Kategori:Sagbruk]] | [[Kategori:Sagbruk]] | ||
{{F1}} | |||