291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Årstall) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (31 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kongssagene Brug''' var det første tresliperiet i [[Modum]] og det tredje i Drammensdistriktet. Det var anlagt av svogrene [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]]. Anlegget var i sin helhet konstruert og montert av [[Myrens | <onlyinclude>{{thumb|Kongssagene-1.jpg|Kongssagene Brug ved Kongsfoss, Åmot i Modum 1890. <br/>Gregersen bodde i 1. etasje, Mørch i 2. etasje i den hvite, toetasjes bygningen oppe til venstre i bildet.}} | ||
'''[[Kongssagene Brug]]''' var det første tresliperiet i [[Modum]] og det tredje i Drammensdistriktet. Det var anlagt av svogrene [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]]. Anlegget var i sin helhet konstruert og montert av [[Myrens verksted]] ved [[Akerselva]] i [[Kristiania]]. Bruket ble bygd i [[1870]] ved [[Kongsfoss]]en, nær elva [[Simoa]]s utløp i [[Drammenselva]]. Produksjonen var i gang i [[1871]] og opphørte i 1937/38. | |||
Sliperiet slet økonomisk i [[1930-årene]] og ble under vanskelige forhold holdt i drift til [[1937]]/[[1938]] og ble slettet fra offentlige registre høsten [[1943]]. | Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva ([[Åmodt bro]]), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i [[Kongssagene]] til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva. | ||
De første årene besto arbeidsstokken av 13 mann, men den økte i løpet av [[1870-årene]] til om lag 20. Det var primitive forhold i tresliperiet og opptaking av tremassen var tungt arbeide med mye vannsøl. Ferdig masse ble lempet i strisekker for hånd, for deretter bli presset i sekker til plater. Platene ble så pakket i trekasser for transport. Årsproduksjonen ved slutten av 1870-årene var 2000 tonn.</onlyinclude> | |||
I [[1888]] bygget Gregersen og Mørch et nytt sliperi som hadde langt større kapasitet og et bedre transportsystem slik at arbeiderne slapp å bære massen i bøtter. | |||
[[1890-årene]] var også et vanskelig tiår for tremassefabrikantene. Gregersen og Mørch utvidet derfor med nok et slipeapparat med enda større kapasitet. Årsproduksjonen på midten av tiåret var oppe i 5000 tonn, og arbeidsstokken var rundt 50 mann. | |||
Til tross for utvidelsen forble Kongssagene Brug en liten bedrift, og utvidelsene og forbedringene førte ikke til bedre økonomi. Svogerne solgte derfor bedriften i [[1897]] til to tyskere, og bruket fikk etter dette samme administrasjon som [[Haugfoss Træsliberi]]. Rundt [[1910]] vurderte de tyske eierne å anlegge et nytt tresliperi ved [[Døvikfoss]]en, men dette ble aldri mer enn planer. | |||
Tresliperiet brant sommeren [[1912]]. Det hadde oppstått en brann i en gammel bygning ved siden av sliperiene og på ti minutter var omtrent hele anlegget omspent av flammer. I løpet av to timer var hele bruket lagt i aske. Anlegget var assurert for 180 000 kroner og ble besluttet gjenoppbygd. Det nye anlegget fikk to kaldslipeapparater og fem pappmaskiner. Det nye tresliperiet ble ingen suksess og bedriften slet hardt uten noen fortjeneste og måtte til tider innstille driften. | |||
I [[1918]] fikk [[Modum kommune]] tilbud fra de tyske eierne av [[Modum Blaafarveværk]] om å kjøpe verkets gods og rettigheter, iberegnet Haugfoss og Kongssagene tresliperier, og etter et enstemmig vedtak i herredsstyret i mars [[1919]] overtok Modum kommune i oktober samme år verket for 2 100 000 kroner. Godset og fabrikkene fikk firmanavnet ''Modum kommunale bruk''. Se mer om dette under [[Haugfoss Træsliberi]]. | |||
Sliperiet slet økonomisk i [[1930-årene]]. I [[1930]] kom effekten fra børskrakket i New York med et betydelig fall i prisene. I [[1932]] var kommunen teknisk sett konkurs og ble derfor satt under [[statlig administrasjon]] og avsluttet naturlig nok sitt engasjement i foretaket. Disponenten fortsatte derfor driften for egen regning og bedriften ble under vanskelige forhold holdt i drift til [[1937]]/[[1938]] og ble slettet fra offentlige registre høsten [[1943]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{Kilde bok | * {{Kilde bok | ||
|forfatter=Eli Moen | |forfatter=[[Eli Moen]] | ||
|utgivelsesår=1993 | |||
|tittel=Modum - Ei bygd, tre elver | |tittel=Modum - Ei bygd, tre elver | ||
|utgivelsessted=Modum | |utgivelsessted=Modum | ||
|forlag=Modum kommune | |forlag=Modum kommune | ||
|utgivelsesår= | |isbn=82-992991-0-1}} | ||
* {{Kilde bok | |||
|forfatter=[[Knut Bech Fageraas]] (et al.) | |||
|utgivelsesår=2006 | |||
|tittel=Masse Papir. Norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år | |||
|utgivelsessted=Elverum | |||
|forlag=Norsk skogmuseum | |||
|side=197 | |||
|isbn=82-90660-28-6}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Treforedlingsindustri]] | ||
[[ | [[Kategori:Modum kommune]] | ||
[[kategori:Etableringer i 1870]] | [[kategori:Etableringer i 1870]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1938]] | [[Kategori:Opphør i 1938]] | ||
{{F1}} | |||