291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
As-arne [] (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Kongssagene-1.jpg|Kongssagene Brug ved Kongsfoss, Åmot i Modum 1890. <br/>Gregersen bodde i 1. etasje, Mørch i 2. etasje i den hvite, toetasjes bygningen oppe til venstre i bildet.}} | <onlyinclude>{{thumb|Kongssagene-1.jpg|Kongssagene Brug ved Kongsfoss, Åmot i Modum 1890. <br/>Gregersen bodde i 1. etasje, Mørch i 2. etasje i den hvite, toetasjes bygningen oppe til venstre i bildet.}} | ||
'''[[Kongssagene Brug]]''' var det første tresliperiet i [[Modum]] og det tredje i Drammensdistriktet. Det var anlagt av svogrene [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]]. Anlegget var i sin helhet konstruert og montert av [[Myrens verksted]] ved [[Akerselva]] i [[Kristiania]]. Bruket ble bygd i [[1870]] ved [[Kongsfoss]]en, nær elva [[Simoa]]s utløp i [[Drammenselva]]. Produksjonen var i gang i [[1871]] og opphørte i 1937/38. | |||
Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva ([[Åmodt bro]]), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i [[Kongssagene]] til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva. | |||
Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva ([[Åmodt bro]]), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i [[Kongssagene]] til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva. | |||
De første årene besto arbeidsstokken av 13 mann, men den økte i løpet av [[1870-årene]] til om lag 20. Det var primitive forhold i tresliperiet og opptaking av tremassen var tungt arbeide med mye vannsøl. Ferdig masse ble lempet i strisekker for hånd, for deretter bli presset i sekker til plater. Platene ble så pakket i trekasser for transport. Årsproduksjonen ved slutten av 1870-årene var 2000 tonn. | De første årene besto arbeidsstokken av 13 mann, men den økte i løpet av [[1870-årene]] til om lag 20. Det var primitive forhold i tresliperiet og opptaking av tremassen var tungt arbeide med mye vannsøl. Ferdig masse ble lempet i strisekker for hånd, for deretter bli presset i sekker til plater. Platene ble så pakket i trekasser for transport. Årsproduksjonen ved slutten av 1870-årene var 2000 tonn.</onlyinclude> | ||
I [[1888]] bygget Gregersen og Mørch et nytt sliperi som hadde langt større kapasitet og et bedre transportsystem slik at arbeiderne slapp å bære massen i bøtter. | I [[1888]] bygget Gregersen og Mørch et nytt sliperi som hadde langt større kapasitet og et bedre transportsystem slik at arbeiderne slapp å bære massen i bøtter. | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
Tresliperiet brant sommeren [[1912]]. Det hadde oppstått en brann i en gammel bygning ved siden av sliperiene og på ti minutter var omtrent hele anlegget omspent av flammer. I løpet av to timer var hele bruket lagt i aske. Anlegget var assurert for 180 000 kroner og ble besluttet gjenoppbygd. Det nye anlegget fikk to kaldslipeapparater og fem pappmaskiner. Det nye tresliperiet ble ingen suksess og bedriften slet hardt uten noen fortjeneste og måtte til tider innstille driften. | Tresliperiet brant sommeren [[1912]]. Det hadde oppstått en brann i en gammel bygning ved siden av sliperiene og på ti minutter var omtrent hele anlegget omspent av flammer. I løpet av to timer var hele bruket lagt i aske. Anlegget var assurert for 180 000 kroner og ble besluttet gjenoppbygd. Det nye anlegget fikk to kaldslipeapparater og fem pappmaskiner. Det nye tresliperiet ble ingen suksess og bedriften slet hardt uten noen fortjeneste og måtte til tider innstille driften. | ||
I [[1918]] fikk [[Modum kommune]] tilbud fra de tyske eierne av [[Modum | I [[1918]] fikk [[Modum kommune]] tilbud fra de tyske eierne av [[Modum Blaafarveværk]] om å kjøpe verkets gods og rettigheter, iberegnet Haugfoss og Kongssagene tresliperier, og etter et enstemmig vedtak i herredsstyret i mars [[1919]] overtok Modum kommune i oktober samme år verket for 2 100 000 kroner. Godset og fabrikkene fikk firmanavnet ''Modum kommunale bruk''. Se mer om dette under [[Haugfoss Træsliberi]]. | ||
Sliperiet slet økonomisk i [[1930-årene]] og ble under vanskelige forhold holdt i drift til [[1937]]/[[1938]] og ble slettet fra offentlige registre høsten [[1943]]. | Sliperiet slet økonomisk i [[1930-årene]]. I [[1930]] kom effekten fra børskrakket i New York med et betydelig fall i prisene. I [[1932]] var kommunen teknisk sett konkurs og ble derfor satt under [[statlig administrasjon]] og avsluttet naturlig nok sitt engasjement i foretaket. Disponenten fortsatte derfor driften for egen regning og bedriften ble under vanskelige forhold holdt i drift til [[1937]]/[[1938]] og ble slettet fra offentlige registre høsten [[1943]]. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{Kilde bok | * {{Kilde bok | ||
|forfatter=Eli Moen | |forfatter=[[Eli Moen]] | ||
|utgivelsesår=1993 | |||
|tittel=Modum - Ei bygd, tre elver | |tittel=Modum - Ei bygd, tre elver | ||
|utgivelsessted=Modum | |utgivelsessted=Modum | ||
|forlag=Modum kommune | |forlag=Modum kommune | ||
|utgivelsesår= | |isbn=82-992991-0-1}} | ||
* {{Kilde bok | |||
|forfatter=[[Knut Bech Fageraas]] (et al.) | |||
|utgivelsesår=2006 | |||
|tittel=Masse Papir. Norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år | |||
|utgivelsessted=Elverum | |||
|forlag=Norsk skogmuseum | |||
|side=197 | |||
|isbn=82-90660-28-6}} | |||
[[Kategori:Treforedlingsindustri]] | |||
[[Kategori:Modum kommune]] | [[Kategori:Modum kommune]] | ||
[[kategori:Etableringer i 1870]] | [[kategori:Etableringer i 1870]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1938]] | [[Kategori:Opphør i 1938]] | ||
{{F1}} | |||