Kongssagene Brug

Kongssagene Brug var det første tresliperiet i Modum og det tredje i Drammensdistriktet. Det var anlagt av svogrene Johan Gregersen og Otto Mørch. Anlegget var i sin helhet konstruert og montert av Myrens verksted ved Akerselva i Kristiania. Bruket ble bygd i 1870 ved Kongsfossen, nær elva Simoas utløp i Drammenselva. Produksjonen var i gang i 1871 og opphørte i 1937/38.

Kongssagene Brug ved Kongsfoss, Åmot i Modum 1890.
Gregersen bodde i 1. etasje, Mørch i 2. etasje i den hvite, toetasjes bygningen oppe til venstre i bildet.

Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva (Åmodt bro), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i Kongssagene til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva.

De første årene besto arbeidsstokken av 13 mann, men den økte i løpet av 1870-årene til om lag 20. Det var primitive forhold i tresliperiet og opptaking av tremassen var tungt arbeide med mye vannsøl. Ferdig masse ble lempet i strisekker for hånd, for deretter bli presset i sekker til plater. Platene ble så pakket i trekasser for transport. Årsproduksjonen ved slutten av 1870-årene var 2000 tonn.

I 1888 bygget Gregersen og Mørch et nytt sliperi som hadde langt større kapasitet og et bedre transportsystem slik at arbeiderne slapp å bære massen i bøtter.

1890-årene var også et vanskelig tiår for tremassefabrikantene. Gregersen og Mørch utvidet derfor med nok et slipeapparat med enda større kapasitet. Årsproduksjonen på midten av tiåret var oppe i 5000 tonn, og arbeidsstokken var rundt 50 mann.

Til tross for utvidelsen forble Kongssagene Brug en liten bedrift, og utvidelsene og forbedringene førte ikke til bedre økonomi. Svogerne solgte derfor bedriften i 1897 til to tyskere, og bruket fikk etter dette samme administrasjon som Haugfoss Træsliberi. Rundt 1910 vurderte de tyske eierne å anlegge et nytt tresliperi ved Døvikfossen, men dette ble aldri mer enn planer.

Tresliperiet brant sommeren 1912. Det hadde oppstått en brann i en gammel bygning ved siden av sliperiene og på ti minutter var omtrent hele anlegget omspent av flammer. I løpet av to timer var hele bruket lagt i aske. Anlegget var assurert for 180 000 kroner og ble besluttet gjenoppbygd. Det nye anlegget fikk to kaldslipeapparater og fem pappmaskiner. Det nye tresliperiet ble ingen suksess og bedriften slet hardt uten noen fortjeneste og måtte til tider innstille driften.

I 1918 fikk Modum kommune tilbud fra de tyske eierne av Modum Blaafarveværk om å kjøpe verkets gods og rettigheter, iberegnet Haugfoss og Kongssagene tresliperier, og etter et enstemmig vedtak i herredsstyret i mars 1919 overtok Modum kommune i oktober samme år verket for 2 100 000 kroner. Godset og fabrikkene fikk firmanavnet Modum kommunale bruk. Se mer om dette under Haugfoss Træsliberi.

Sliperiet slet økonomisk i 1930-årene. I 1930 kom effekten fra børskrakket i New York med et betydelig fall i prisene. I 1932 var kommunen teknisk sett konkurs og ble derfor satt under statlig administrasjon og avsluttet naturlig nok sitt engasjement i foretaket. Disponenten fortsatte derfor driften for egen regning og bedriften ble under vanskelige forhold holdt i drift til 1937/1938 og ble slettet fra offentlige registre høsten 1943.

Kilder

  • Eli Moen (1993) Modum - Ei bygd, tre elver – Modum kommune, Modum. ISBN 82-992991-0-1.
  • Knut Bech Fageraas (et al.) (2006) Masse Papir. Norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år, s. 197 – Norsk skogmuseum, Elverum. ISBN 82-90660-28-6.