Skribenter
87 027
redigeringer
→Unionsoppløsningen
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Opprettelsen== | ==Opprettelsen== | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
Etter at [[Gyldenløvefeiden]] endte i [[1679]] begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra Värmland til [[Oslo|Christiania]], som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved [[Glomma]]. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes [[Tråstad skanse]] ble anlagt [[1657]]–[[1658]], og på stedet hvor festningen ligger ble [[Vinger skanse]] anlagt [[1673]]–[[1674]]. | Etter at [[Gyldenløvefeiden]] endte i [[1679]], begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra [[Värmland]] til [[Oslo|Christiania]], som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved [[Glomma]]. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes [[Tråstad skanse]] ble anlagt [[1657]]–[[1658]], og på stedet hvor festningen ligger ble [[Vinger skanse]] anlagt [[1673]]–[[1674]]. | ||
Et forslag til den nye festningen ble tegnet av [[Johan Caspar von Cicignon]], men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester [[Anthony Coucheron]]. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i [[1682]], ble festningen tatt i bruk, med [[Georg Reichwein (1630-1710)|Georg Reichwein]] (1630-1710) som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i [[1683]] ble dette endret til Kongsvinger festning. | Et forslag til den nye festningen ble tegnet av [[Johan Caspar von Cicignon]], men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester [[Anthony Coucheron]]. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i [[1682]], ble festningen tatt i bruk, med [[Georg Reichwein (1630-1710)|Georg Reichwein]] (1630-1710) som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i [[1683]] ble dette endret til Kongsvinger festning. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
==Unionsoppløsningen== | ==Unionsoppløsningen== | ||
I [[1905]] var festningen også sentral i forsvarsplanene. Det ble bygget en rekke nye grensebefestninger, og i nærheten av Kongsvinger festning kom [[Vardåsen fort]] og [[Gullbekkåsen fort]]. De var underlagt festningskommandanten på Kongsvinger, og anleggene blir benevnt som ''Kongsvinger befestninger''. Karlstadforliket førte til at det ble opprettet en demilitarisert sone langs grensen, og de fleste anleggene ble nedlagt. Kongsvinger festning hadde en historisk verdi og fikk stå, men det ble lagt sterke begrensninger på bruken. | I [[1905]] var festningen også sentral i forsvarsplanene. Det ble bygget en rekke nye grensebefestninger, og i nærheten av Kongsvinger festning kom [[Vardåsen fort]] og [[Gullbekkåsen fort]]. De var underlagt festningskommandanten på Kongsvinger, oberst [[Oscar Strugstad (1851–1919)|Oscar Strugstad]] og anleggene blir benevnt som ''Kongsvinger befestninger''. Karlstadforliket førte til at det ble opprettet en demilitarisert sone langs grensen, og de fleste anleggene ble nedlagt. Kongsvinger festning hadde en historisk verdi og fikk stå, men det ble lagt sterke begrensninger på bruken. | ||
==Andre verdenskrig== | ==Andre verdenskrig== | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
{{artikkelkoord|60.19951|N|12.0116|Ø}} | {{artikkelkoord|60.19951|N|12.0116|Ø}} | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||