Kongsvinger festning: Forskjell mellom sideversjoner

(→‎Litteratur: La til en kilde.)
 
(15 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
==Opprettelsen==
==Opprettelsen==
<onlyinclude>
<onlyinclude>
Etter at [[Gyldenløvefeiden]] endte i [[1679]] begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra Värmland til [[Oslo|Christiania]], som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved [[Glomma]]. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes [[Tråstad skanse]] ble anlagt [[1657]]&ndash;[[1658]], og på stedet hvor festningen ligger ble [[Vinger skanse]] anlagt [[1673]]&ndash;[[1674]].  
Etter at [[Gyldenløvefeiden]] endte i [[1679]], begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra [[Värmland]] til [[Oslo|Christiania]], som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved [[Glomma]]. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes [[Tråstad skanse]] ble anlagt [[1657]]&ndash;[[1658]], og på stedet hvor festningen ligger ble [[Vinger skanse]] anlagt [[1673]]&ndash;[[1674]].  


Et forslag til den nye festningen ble tegnet av [[Johan Caspar von Cicignon]], men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester [[Anthony Coucheron]]. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i [[1682]], ble festningen tatt i bruk, med [[Georg Reichwein]] som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i [[1683]] ble dette endret til Kongsvinger festning.  
Et forslag til den nye festningen ble tegnet av [[Johan Caspar von Cicignon]], men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester [[Anthony Coucheron]]. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i [[1682]], ble festningen tatt i bruk, med [[Georg Reichwein (1630-1710)|Georg Reichwein]] (1630-1710) som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i [[1683]] ble dette endret til Kongsvinger festning.  
</onlyinclude>
</onlyinclude>


==Sentraldepot==
==Sentraldepot==
[[Bilde:Kongsvinger festning 2008.jpg|thumb|Kongsvinger festning 2008]]
{{thumb høyre|Kongsvinger festning 2008.jpg|Kongsvinger festning.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2008)}}
På [[1700-tallet]] ble festningen forsterket. Den opprinnelige kommandantboligen og bakeribygningen står fortsatt, men ellers reiste man høyere bygninger. Dette minsket forsvarsevnen noe; de nye bygningen var svakere og lettere å treffe. Årsaken til at man allikevel gjorde dette var behovet for et sentraldepot for militæravdelingene i Sør-Norge. Festningen fikk et stort arsenal, og det ble reist en ny kaserne slik at den ble bedre egnet til forlegning av tropper.  
På [[1700-tallet]] ble festningen forsterket. Den opprinnelige kommandantboligen og bakeribygningen står fortsatt, men ellers reiste man høyere bygninger. Dette minsket forsvarsevnen noe; de nye bygningen var svakere og lettere å treffe. Årsaken til at man allikevel gjorde dette var behovet for et sentraldepot for militæravdelingene i Sør-Norge. Festningen fikk et stort arsenal, og det ble reist en ny kaserne slik at den ble bedre egnet til forlegning av tropper.  


==Napoleonskrigene==
==Napoleonskrigene==


Fra [[1808]] til [[1814]] var festningen en sentral del av forsvarsplanene for Sør-Norge. Skansene «Se til høyre», «Prins Fredrik» og «Norske Løve» ble anlagt vest for festningen [[1811]]&ndash;[[1813]]. Besetningen var på 900 mann i 1808, og dette økte til rundt 1200 i 1814.
Fra [[1808]] til [[1814]] var festningen en sentral del av forsvarsplanene for Sør-Norge. Skansene «Se til høyre», «Prins Fredrik» og «Norske Løve» ble anlagt vest for festningen [[1811]]&ndash;[[1813]]. Besetningen var på 900 mann i 1808, og dette økte til rundt 1200 i 1814. I 1808 rykket svenske soldater helt fram til Glomma, for første og siste gang etter at festningen var bygget. I denne perioden stod det flere slag i grenseområdene, blant annet ved [[Lier skanse]] og på [[Trangen]] i [[Åsnes kommune]]. Festningen fungerte som hovedforsyningsbase for de norske styrkene i området gjennom hele denne krigen.


==Unionsoppløsningen==
==Unionsoppløsningen==


I [[1905]] var festningen også sentral i forsvarsplanene. Det ble bygget en rekke nye grensebefestninger, og i nærheten av Kongsvinger festning kom [[Vardåsen fort]] og [[Gullbekkåsen fort]]. De var underlagt festningskommandanten på Kongsvinger, og anleggene blir benevnt som ''Kongsvinger befestninger''. Karlstadforliket førte til at det ble opprettet en demilitarisert sone langs grensen, og de fleste anleggene ble nedlagt. Kongsvinger festning hadde en historisk verdi og fikk stå, men det ble lagt sterke begrensninger på bruken.  
I [[1905]] var festningen også sentral i forsvarsplanene. Det ble bygget en rekke nye grensebefestninger, og i nærheten av Kongsvinger festning kom [[Vardåsen fort]] og [[Gullbekkåsen fort]]. De var underlagt festningskommandanten på Kongsvinger, oberst [[Oscar Strugstad (1851–1919)|Oscar Strugstad]] og anleggene blir benevnt som ''Kongsvinger befestninger''. Karlstadforliket førte til at det ble opprettet en demilitarisert sone langs grensen, og de fleste anleggene ble nedlagt. Kongsvinger festning hadde en historisk verdi og fikk stå, men det ble lagt sterke begrensninger på bruken.


==Andre verdenskrig==
==Andre verdenskrig==
[[Bilde:Utsikt fra Kongsvinger festning 2008.jpg|thumb|Utsikt fra Kongsvinger festning 2008]]
{{thumb høyre|Utsikt fra Kongsvinger festning 2008.jpg|Utsikt fra Kongsvinger festning.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2008)}}
I [[1939]] ble et tysk prisemannskap fra [[«Deutschland»]] som hadde bordet [[SS «City of Flint»]] internert på Kongsvinger festning, sammen med åtte tyske flygere. Ettersom de ikke var krigsfanger hadde de stor frihet, og kunne gå rundt i Kongsvinger.  
I [[1939]] ble et tysk prisemannskap fra [[«Deutschland»]] som hadde bordet [[SS «City of Flint»]] internert på Kongsvinger festning, sammen med åtte tyske flygere. Ettersom de ikke var krigsfanger hadde de stor frihet, og kunne gå rundt i Kongsvinger.  


I april [[1940]] kapitulerte festningen uten kamp. Vardåsen fort ble allikevel forsvart av frivillige, mange av dem [[Vinterkrigen|Finlandsveteraner]] som nettopp hadde ankommet Norge.  
I april [[1940]] kapitulerte festningen uten kamp. Vardåsen fort ble allikevel forsvart av frivillige, mange av dem [[Vinterkrigen|Finlandsveteraner]] som nettopp hadde ankommet Norge.  


Det ble senere opprettet en [[SS-skolen på Kongsvinger|SS-skole]] i regi av [[Germanske SS Norge]] på festningen.  
Det ble senere opprettet en [[SS-skolen på Kongsvinger|SS-skole]] i regi av [[Germanske SS Norge]] på festningen. Enkelte nordmenn satt også fengslet her under krigen.


==Etter krigen==
==Etter krigen==
Etter frigjøringen i 1945 og fram til juni 1946 ble festningen brukt til internering av nordmenn dømt for landssvik, blant annet satt lyrikeren [[Rolf Jacobsen (1907–1994)|Rolf Jacobsen]] der. Etter krigen holdt [[Artilleriets befalsskole]] til på festningen. I [[1959]] tok så [[Akershus Heimevernsdistrikt]] (HV 04) over. Distriktet ble nedlagt sommeren [[2005]], og den eneste militære tilstedeværelse etter dette er et kommandantskap på tre personer. [[Nasjonale Festningsverk]] har en festningsforvalter og driftspersonell der.


Etter krigen holdt [[Artilleriets befalsskole]] til på festningen. I [[1959]] tok så [[Akershus Heimevernsdistrikt]] (HV 04) over. Distriktet ble nedlagt sommeren [[2005]], og den eneste militære tilstedeværelse etter dette er et kommandantskap på tre personer. [[Nasjonale Festningsverk]] har en festningsforvalter og driftspersonell der.
[[Kongsvinger Festningsmuseum]] er innredet i proviantmagasinet fra 1682, den eldste bevarte bygningen på anlegget.
 
[[Kongsvinger Festningsmuseum]] er innredet i proviantmagasinet fra 1682.


==Litteratur==
==Litteratur==
* [http://www.nasjonalefestningsverk.no/kongsvinger/emner/historie Kongsvinger festnings historie] på Nasjonale Festningsverks hjemmesider
* [http://www.nasjonalefestningsverk.no/kongsvinger/emner/historie Kongsvinger festnings historie] på Nasjonale Festningsverks hjemmesider
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Kongsvinger_festning|Kongsvinger festning}}
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Kongsvinger_festning|Kongsvinger festning}}
*''Verneplan Kongsvinger festning''. Forsvarsbygg, 2006.
*''Verneplan Kongsvinger festning''. Forsvarsbygg, 2006.
*Hansen, Knut Ingar: ''Kongsvingers historie: Festningen og Leiren 1682-1720''. Kongsvinger/Vinger Historielag, 2005.
*Thomassen, Helge: «Forsvaret i Kongsvinger». I ''Kongsvinger – byen og folket''. Redigert av Kari Gjerstadberget. Kongsvinger kommune, 2004.
==Eksterne lenker==
* {{kulturminne|127247}}


[[Kategori:Kongsvinger festning|  ]]
[[Kategori:Kongsvinger festning|  ]]
Linje 46: Linje 50:
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1682]]
[[Kategori:Etableringer i 1682]]
{{artikkelkoord|60.19951|N|12.0116|Ø}}
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Skribenter
87 027

redigeringer