lokalhistoriewiki.no

Kongsvinger festning: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Kongsvinger festning (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. feb. 2009 kl. 12:45

622 byte lagt til ,  20. feb. 2009
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Kongsvinger festning''' er et festningsanlegg i Kongsvinger i Hedmark. Den ble påbegynt i 1681 og sto ferdig i 1689. Festningen er orientert mot Sverige, og som en f...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Kongsvinger festning''' er et festningsanlegg i [[Kongsvinger]] i [[Hedmark]]. Den ble påbegynt i [[1681]] og sto ferdig i [[1689]]. Festningen er orientert mot [[Sverige]], og som en følge av [[Karlstadforliket]] ble den i [[1905]] tatt ut av bruk.
'''Kongsvinger festning''' er et festningsanlegg i [[Kongsvinger]] i [[Hedmark]]. Den ble påbegynt i [[1681]] og sto ferdig i [[1689]]. Festningen er orientert mot [[Sverige]], og som en følge av [[Karlstadforliket]] ble den i [[1905]] tatt ut av bruk. Selve festningen har aldri vært i kamp, men et tilknyttet fort, [[Vardåsen fort|Vardåsen]], var i kamp i [[1940]].
 
==Opprettelsen==


Etter at [[Gyldenløvefeiden]] endte i [[1679]] begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra Värmland til [[Oslo|Christiania]], som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved [[Glomma]]. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes [[Tråstad skanse]] ble anlagt [[1657]]–[[1658]], og på stedet hvor festningen ligger ble [[Vinger skanse]] anlagt [[1673]]–[[1674]].  
Etter at [[Gyldenløvefeiden]] endte i [[1679]] begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra Värmland til [[Oslo|Christiania]], som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved [[Glomma]]. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes [[Tråstad skanse]] ble anlagt [[1657]]–[[1658]], og på stedet hvor festningen ligger ble [[Vinger skanse]] anlagt [[1673]]–[[1674]].  


Den nye festningen ble tegnet av [[Johan Caspar von Cicignon]]. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i [[1682]], ble festningen tatt i bruk, med [[Georg Reichwein]] som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i [[1683]] ble dette endret til Kongsvinger festning.  
Den nye festningen ble tegnet av [[Johan Caspar von Cicignon]]. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i [[1682]], ble festningen tatt i bruk, med [[Georg Reichwein]] som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i [[1683]] ble dette endret til Kongsvinger festning.  
==Sentraldepot==


På [[1700-tallet]] ble festningen forsterket. Den opprinnelige kommandantboligen og bakeribygningen står fortsatt, men ellers reiste man høyere bygninger. Dette minsket forsvarsevnen noe; de nye bygningen var svakere og lettere å treffe. Årsaken til at man allikevel gjorde dette var behovet for et sentraldepot for militæravdelingene i Sør-Norge. Festningen fikk et stort arsenal, og det ble reist en ny kaserne slik at den ble bedre egnet til forlegning av tropper.  
På [[1700-tallet]] ble festningen forsterket. Den opprinnelige kommandantboligen og bakeribygningen står fortsatt, men ellers reiste man høyere bygninger. Dette minsket forsvarsevnen noe; de nye bygningen var svakere og lettere å treffe. Årsaken til at man allikevel gjorde dette var behovet for et sentraldepot for militæravdelingene i Sør-Norge. Festningen fikk et stort arsenal, og det ble reist en ny kaserne slik at den ble bedre egnet til forlegning av tropper.  
==Napoleonskrigene==


Fra [[1808]] til [[1814]] var festningen en sentral del av forsvarsplanene for Sør-Norge. Skansene «Se til høyre», «Prins Fredrik» og «Norske Løve» ble anlagt vest for festningen [[1811]]–[[1813]]. Besetningen var på 900 mann i 1808, og dette økte til rundt 1200 i 1814.
Fra [[1808]] til [[1814]] var festningen en sentral del av forsvarsplanene for Sør-Norge. Skansene «Se til høyre», «Prins Fredrik» og «Norske Løve» ble anlagt vest for festningen [[1811]]–[[1813]]. Besetningen var på 900 mann i 1808, og dette økte til rundt 1200 i 1814.
==Unionsoppløsningen==


I [[1905]] var festningen også sentral i forsvarsplanene. Det ble bygget en rekke nye grensebefestninger, og i nærheten av Kongsvinger festning kom [[Vardåsen fort]] og [[Gullbekkåsen fort]]. De var underlagt festningskommandanten på Kongsvinger, og anleggene blir benevnt som ''Kongsvinger befestninger''. Karlstadforliket førte til at det ble opprettet en demilitarisert sone langs grensen, og de fleste anleggene ble nedlagt. Kongsvinger festning hadde en historisk verdi og fikk stå, men det ble lagt sterke begrensninger på bruken.  
I [[1905]] var festningen også sentral i forsvarsplanene. Det ble bygget en rekke nye grensebefestninger, og i nærheten av Kongsvinger festning kom [[Vardåsen fort]] og [[Gullbekkåsen fort]]. De var underlagt festningskommandanten på Kongsvinger, og anleggene blir benevnt som ''Kongsvinger befestninger''. Karlstadforliket førte til at det ble opprettet en demilitarisert sone langs grensen, og de fleste anleggene ble nedlagt. Kongsvinger festning hadde en historisk verdi og fikk stå, men det ble lagt sterke begrensninger på bruken.  


Under [[andre verdenskrig]] ble festningen en kort periode forsvart mot tyske styrker av frivillige, de fleste av dem [[Vinterkrigen|Finlandsfrivillige]] som nettopp hadde kommet hjem. De var dårlig utstyrt, og kampene der fikk lite omfang og liten betydning for felttoget.  
==Andre verdenskrig==
 
I [[1939]] ble et tysk prisemannskap fra [[«Deutschland»]] som hadde bordet [[SS «City of Flint»]] internert på Kongsvinger festning, sammen med åtte tyske flygere. Ettersom de ikke var krigsfanger hadde de stor frihet, og kunne gå rundt i Kongsvinger.
 
I april [[1940]] kapitulerte festningen uten kamp. Vardåsen fort ble allikevel forsvart av frivillige, mange av dem [[Vinterkrigen|Finlandsveteraner]] som nettopp hadde ankommet Norge.  
 
Det ble senere opprettet en [[SS-skolen på Kongsvinger|SS-skole]] i regi av [[Germanske SS Norge]] på festningen.  
 
==Etter krigen==


Etter krigen holdt [[Artilleriets befalsskole]] til på festningen. I [[1959]] tok så [[Akershus Heimevernsdistrikt]] (HV 04) over. Distriktet ble nedlagt sommeren [[2005]], og den eneste militære tilstedeværelse etter dette er et kommandantskap på tre personer. [[Nasjonale Festningsverk]] har en festningsforvalter og driftspersonell der.  
Etter krigen holdt [[Artilleriets befalsskole]] til på festningen. I [[1959]] tok så [[Akershus Heimevernsdistrikt]] (HV 04) over. Distriktet ble nedlagt sommeren [[2005]], og den eneste militære tilstedeværelse etter dette er et kommandantskap på tre personer. [[Nasjonale Festningsverk]] har en festningsforvalter og driftspersonell der.  
Linje 18: Linje 34:


* [http://www.nasjonalefestningsverk.no/kongsvinger/emner/historie Kongsvinger festnings historie] på Nasjonale Festningsverks hjemmesider
* [http://www.nasjonalefestningsverk.no/kongsvinger/emner/historie Kongsvinger festnings historie] på Nasjonale Festningsverks hjemmesider
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Kongsvinger_festning|Kongsvinger festning}}


[[Kategori:Festningsverk]]
[[Kategori:Festningsverk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1682]]
[[Kategori:Etableringer i 1682]]
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/77588»