lokalhistoriewiki.no

Kongsvingerbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Kongsvingerbanen (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 21:16

2 229 byte lagt til ,  20. aug. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(43 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Kongsvinger stasjon.jpg|Kongsvinger stasjon i 2007.|Trond Strandsberg}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Kongsvinger stasjon.jpg|Kongsvinger stasjon i 2007.|Trond Strandsberg}}</onlyinclude>
{{thumb|Kongsvingerbanen.jpg|Kongsvingerbanen på et kart fra 1902.}}
{{thumb|Kongsvingerbanen.jpg|Kongsvingerbanen på et kart fra 1902.}}
{{thumb|Kongsvingerbanen2.png|Kart over [[Kongsvingerbanen]] mellom [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]] og [[Kongsvinger stasjon|Kongsvinger]], med [[Grensebanen]] videre inn i [[Sverige]]. Prikkede linje fra [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] over [[Bjørkelangen stasjon|Bjørkelangen]] og videre sørøstover er [[Urskog-Hølandsbanen]], og prikkede linje fra [[Skotterud stasjon|Skotterud]] og sørvestover til [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] er sidesporet [[Vestmarkalinjen]].|''Banedata 2004''}}
{{thumb|Kongsvingerbanen2.png|Kart over [[Kongsvingerbanen]] mellom [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]] og [[Kongsvinger stasjon|Kongsvinger]], med [[Grensebanen]] videre inn i [[Sverige]]. Prikkede linje fra [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] over [[Bjørkelangen stasjon|Bjørkelangen]] og videre sørøstover er [[Urskog-Hølandsbanen]], og prikkede linje fra [[Skotterud stasjon|Skotterud]] og sørvestover til [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] er sidesporet [[Vestmarkalinjen]].|''Banedata 2004''}}
Linje 15: Linje 15:
Bare tre måneder etter at [[Hovedbanen]] mellom Christiania og Eidsvoll var åpnet 1. september 1854, kunne en lese i ''[[Morgenbladet]]'' og ''Christianiaposten'' at skogeiere og storbønder i Kongsvinger-distriktet ønsket å forlenge banen til Kongsvinger. Disse kapitalsterke mennene så mange muligheter ved jernbanetransport, og de møttes på Kongsvinger i februar 1855 for å drøfte jernbanesaken. En enstemmig forsamling bad regjeringen undersøke muligheten for å bygge jernbane til Kongsvinger. Etter at det var gjort flere tekniske undersøkelser for en bane østover, anbefalte Indredepartementet at banen skulle legges fra Lillestrøm om [[Fetsund]] til Kongsvinger med bru over [[Glomma]] ved [[Blaker]].
Bare tre måneder etter at [[Hovedbanen]] mellom Christiania og Eidsvoll var åpnet 1. september 1854, kunne en lese i ''[[Morgenbladet]]'' og ''Christianiaposten'' at skogeiere og storbønder i Kongsvinger-distriktet ønsket å forlenge banen til Kongsvinger. Disse kapitalsterke mennene så mange muligheter ved jernbanetransport, og de møttes på Kongsvinger i februar 1855 for å drøfte jernbanesaken. En enstemmig forsamling bad regjeringen undersøke muligheten for å bygge jernbane til Kongsvinger. Etter at det var gjort flere tekniske undersøkelser for en bane østover, anbefalte Indredepartementet at banen skulle legges fra Lillestrøm om [[Fetsund]] til Kongsvinger med bru over [[Glomma]] ved [[Blaker]].


==Statsfinansiert bredsporet jernbane==
==Statsfinansiert normalsporet jernbane==
1. juli 1857 kom stortingsproposisjonen med forslag om bygging av banen. For regjeringen hadde Kongsvingerbanen en særegen betydning både politisk (unionen med Sverige), militært og økonomisk. Stortinget bestemte at det skulle bygges en statsfinansiert [[normalsporet jernbane]] fordi den skulle knyttes til de samme type spor på Hovedbanen i Lillestrøm og den svenske jernbanen ved riksgrensa. I Sverige ble det ikke bevilget midler til en tilstøtende bane, og derfor ble det vedtatt at banen foreløpig skulle bygges fram til Kongsvinger.
1. juli 1857 kom stortingsproposisjonen med forslag om bygging av banen. For regjeringen hadde Kongsvingerbanen en særegen betydning både politisk (unionen med Sverige), militært og økonomisk. Stortinget bestemte at det skulle bygges en statsfinansiert [[normalsporet jernbane]] fordi den skulle knyttes til de samme type spor på Hovedbanen i Lillestrøm og den svenske jernbanen ved riksgrensa. I Sverige ble det ikke bevilget midler til en tilstøtende bane, og derfor ble det vedtatt at banen foreløpig skulle bygges fram til Kongsvinger.


Linje 31: Linje 31:


==De første rallarne==
==De første rallarne==
Det var lett å få tak i arbeidskraft. Husmenn, dagarbeidere og bønder så i jernbaneutbyggingen en mulighet til å tjene penger. Ellers deltok de første svenske rallarne i anleggsvirksomheten på Kongsvingerbanen. (Ordet rallar ble for øvrig ikke alminnelig brukt før omkring århundreskiftet.)
Det var lett å få tak i arbeidskraft. [[Husmenn]], [[dagarbeider]]e og bønder så i jernbaneutbyggingen en mulighet til å tjene penger. Ellers deltok de første svenske [[rallar]]ne i anleggsvirksomheten på Kongsvingerbanen. (Ordet «rallar» ble for øvrig ikke alminnelig brukt før omkring århundreskiftet, tidligere ble ordet «slusk» brukt.)


==Åpningen foretatt av Kong Carl 15.==
==Åpningen foretatt av Kong Carl 15.==
Linje 44: Linje 44:


{{thumb|Haga stasjon.jpg|Haga stasjon i 1950. Bygningen er fra 1862.}}
{{thumb|Haga stasjon.jpg|Haga stasjon i 1950. Bygningen er fra 1862.}}
==Stasjonsbygninger i sveitserstil==
Stasjonsbygningene på Kongsvinger og i Lillestrøm sto ferdig til åpningen i 1862, og begge var tegnet av arkitektene Schirmer og Hanno. De samme arkitektene tegnet flere av stasjonsbygningene på Kongsvingerbanen, og de utgjør en av de største samlinger av bygninger fra tidlig sveitserstil som fortsatt står i landet.


==Stasjonsbygninger i sveitserstil==
Arkitektene utviklet to typer stasjonsbygninger for mellomstasjoner langs banen:  
Stasjonsbygningene på Kongsvinger og i Lillestrøm sto ferdig til åpningen i 1862, og begge var tegnet av arkitektene Schirmer og Hanno. De samme arkitektene tegnet flere av stasjonsbygningene på Kongsvingerbanen, og de utgjør en av de største samlinger av bygninger fra tidlig sveitserstil som fortsatt står i landet. Arkitektene utviklet to typer stasjonsbygninger for mellomstasjoner langs banen: ''Fetsund-typen'' som den største og ''Haga-typen'' som den nest største. Bygningene var oppført i tømmer, og de skilte seg ut fra samtidens byggeskikk både i form og konstruksjon.
*''Fetsund-typen'' som den største og er med to etasjer høy hoveddel og enetasjes sidefløyer, og er laftet i plankelaft, mens
*''Haga-typen'' er den nest største og er halvannen etasje høy og laftet i plankelaft.
 
Denne utformingen av stasjonsbygningen gjorde at de skilte seg ut fra samtidens byggeskikk både i form og konstruksjon.


== Stasjoner ==
Nedlagte stasjoner i ''kursiv''. Disse ble lagt ned 9. desember 2012 i forbindelse med at det ble innført en ny grunnrutemodell for jernbanetrafikken på [[Østlandet]].
{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
!Stasjon
!Stasjon
!Km fra [[Oslo Sentralstasjon|Oslo S]]
![[Moh.]]
!Merknad
!Bilde
!Bilde
!Merknad
|-
|-
|[[Lillestrøm stasjon]]
|[[Lillestrøm stasjon]]
|20,95
|109,0
|Forbindelse til: [[Hovedbanen]] og [[Gardermobanen]]
|[[Fil:Lillestrøm stasjon 2007.jpg|120px]]
|[[Fil:Lillestrøm stasjon 2007.jpg|120px]]
|-
|[[Tuen holdeplass (Fet)|Tuen holdeplass]]
|24,40
|
|
|Opprettet som holdeplass i 1931
|[[Fil:Tuen holdeplass.JPG|120px]]
|-
|-
|[[Nerdrum holdeplass]]
|[[Nerdrum holdeplass (Fet)|Nerdrum holdeplass]]
|27,58
|
|
|Opprettet som holdeplass 1931.
|Opprettet som holdeplass i 1932.
|[[Fil:Nerdrum holdeplass.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Fetsund stasjon]]
|[[Fetsund stasjon]]
|29,11
|107,4
|Ark.: [[Heinrich Ernst Schirmer]] og<br /> [[Wilhelm von Hanno]]. Anlegget fredet.
|[[Fil:Fetsund stasjon.jpg|120px]]
|[[Fil:Fetsund stasjon.jpg|120px]]
|-
|[[Svingen holdeplass (Fet)|Svingen holdeplass]]
|29,91
|
|Opprettet som holdeplass i 1932.
|[[Fil:Svingen holdeplass.jpg|120px]]
|-
|''[[Guttersrud holdeplass (Fet)|Guttersrud holdeplass]]''
|34,19
|
|
|Opprettet i 1931, lagt ned i 2013.
|[[Fil:Guttersrud holdeplass.JPG|120px]]
|-
|-
|[[Sørumsand stasjon]]
|[[Sørumsand stasjon]]
|37,53
|120,1
|Forbindelse til [[Urskog-Hølandsbanen]] 1903–1960, oppgradert til stasjon og fikk dagens stasjonsbygning, ark. [[Paul Armin Due]].
|[[Fil:Sørumsand stasjon.jpeg|120px]]
|[[Fil:Sørumsand stasjon.jpeg|120px]]
|
|-
|-
|[[Blaker stasjon]]
|[[Blaker stasjon]]
|41,98
|114,3
|Opprinnelig stasjonsbygning, ark.: [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] revet i 1976, dagens stasjon fra 1952.
|[[Fil:Blakjer station - NB bldsa OTO0743 A.jpg|120px]]
|[[Fil:Blakjer station - NB bldsa OTO0743 A.jpg|120px]]
|
|-
|-
|[[Rånåsfoss stasjon]]
|[[Rånåsfoss stasjon]]
|45,11
|122,8
|Åpnet i 1918
|[[Fil:Rånåsfoss stasjon.jpg|120px]]
|[[Fil:Rånåsfoss stasjon.jpg|120px]]
|
|-
|-
|[[Auli stasjon]]
|[[Auli holdeplass]]
|
|46,87
|
|
|Opprettet som holdeplass i 1974.
|[[Fil:Auli holdeplass.JPG|120px]]
|-
|-
|[[Haga stasjon]]
|[[Haga stasjon]]
|48,87
|126,4
|Ark.: [[Heinrich Ernst Schirmer]] og<br /> [[Wilhelm von Hanno]]
|[[Fil:Haga stasjon.jpg|120px]]
|[[Fil:Haga stasjon.jpg|120px]]
|Ark.: [[Heinrich Ernst Schirmer]] og<br /> [[Wilhelm von Hanno]]
|-
|-
|[[Årnes stasjon]]
|[[Årnes stasjon]]
|58,46
|127,1
|Ark.: [[Heinrich Ernst Schirmer]] og<br /> [[Wilhelm von Hanno]]
|[[Fil:Årnes stasjon.jpg|120px]]
|[[Fil:Årnes stasjon.jpg|120px]]
|Ark.: [[Heinrich Ernst Schirmer]] og<br /> [[Wilhelm von Hanno]]
|-
|''[[Seterstøa stasjon]]''
|67,17
|135,4
|Ark.: [[Heinrich Ernst Schirmer]] og<br /> [[Wilhelm von Hanno]].<br> Lagt ned i 2012. Stasjonsbygning og godsbygning fredet.
|[[Fil:Seterstøa stasjon.png|120px]]
|-
|''[[Disenå stasjon]]''
|73,35
|134,7
|Stasjonsbygning oppført i 1954.<br> Lagt ned 2012.
|[[Fil:Disenå stasjon.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Skarnes stasjon]]
|[[Skarnes stasjon]]
|79,24
|138,0
|Ark.: [[Heinrich Ernst Schirmer]] og<br /> [[Wilhelm von Hanno]]
|[[Fil:Skarnes stasjon.jpg|120px]]
|[[Fil:Skarnes stasjon.jpg|120px]]
|Ark.: [[Heinrich Ernst Schirmer]] og<br /> [[Wilhelm von Hanno]]
|-
|-
|[[Galterud stasjon]]
|''[[Sander stasjon]]''
|87,22
|141,7
|Ark.: [[Heinrich Ernst Schirmer]] og<br /> [[Wilhelm von Hanno]].<br> Lagt ned i 2012. Anlegget fredet.
|[[Fil:Sander stasjon.JPG|120px]]
|-
|''[[Galterud stasjon]]''
|92,37
|140,4
|Stasjonsbygningen oppført i 1903, ark. [[Paul Armin Due]].<br> Lagt ned i 2012.
|[[Fil:Galterud stasjon.jpg|120px]]
|[[Fil:Galterud stasjon.jpg|120px]]
|Bygd i 1903, arkitekt var [[Paul Due]].
|-
|-
|[[Kongsvinger stasjon]]
|[[Kongsvinger stasjon]]
|100,28
|148,1
|Ark.: [[Heinrich Ernst Schirmer]] og<br /> [[Wilhelm von Hanno]]
|[[Fil:Kongsvinger stasjon.jpg|120px]]
|[[Fil:Kongsvinger stasjon.jpg|120px]]
|Ark.: [[Heinrich Ernst Schirmer]] og<br /> [[Wilhelm von Hanno]]
|}
|}


Linje 105: Linje 174:
*Anderson, Berit: «- som en fartsdemon gjennom landskapet. Jernbanabygging i Akershus 1850-1900». I ''Reisen til Akershus – bidrag til fylkets kulturhistorie''. Utgitt av Akershus fylkesmuseum. Strømmen 1999.
*Anderson, Berit: «- som en fartsdemon gjennom landskapet. Jernbanabygging i Akershus 1850-1900». I ''Reisen til Akershus – bidrag til fylkets kulturhistorie''. Utgitt av Akershus fylkesmuseum. Strømmen 1999.
*Bergh, Trond: ''Jernbanen i Norge 1854-2004. Nye spor og nye muligheter 1854-1940''. Oslo 2004.
*Bergh, Trond: ''Jernbanen i Norge 1854-2004. Nye spor og nye muligheter 1854-1940''. Oslo 2004.
*Bjerke, Thor: ''Banedata 2004''. Utg. Norsk jernbaneklubb. Oslo. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011040708010|side=67}}.
*Blegen, Aage: «Fetsund-typen ble modell for stasjonsbygninger.» I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift'' 2003.
*Blegen, Aage: «Fetsund-typen ble modell for stasjonsbygninger.» I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift'' 2003.
*''Første Driftsberegning for Kristiania-Lillestrøm-Kongsvinger Jernbane 1/1 – 31/12 – 1863''. Kristiania 1864.
*''Første Driftsberegning for Kristiania-Lillestrøm-Kongsvinger Jernbane 1/1 – 31/12 – 1863''. Kristiania 1864.
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
87 027

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1638309...1917962»