Kongsvingerbanen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Kongsvingerbanen.jpg|Kongsvingerbanen på et kart fra 1902.}}

{{thumb|Kongsvingerbanen2.png|Kart over [[Kongsvingerbanen]] mellom [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]] og [[Kongsvinger stasjon|Kongsvinger]], med [[Grensebanen]] videre inn i [[Sverige]]. Prikkede linje fra [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] over [[Bjørkelangen stasjon|Bjørkelangen]] og videre sørøstover er [[Urskog-Hølandsbanen]], og prikkede linje fra [[Skotterud stasjon|Skotterud]] og sørvestover til [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] er sidesporet [[Vestmarkalinjen]].|''Banedata 2004''}}

Bare tre måneder etter at [[Hovedbanen]] mellom Christiania og Eidsvoll var åpnet 1. september 1854, kunne en lese i ''[[Morgenbladet]]'' og ''Christianiaposten'' at skogeiere og storbønder i Kongsvinger-distriktet ønsket å forlenge banen til Kongsvinger. Disse kapitalsterke mennene så mange muligheter ved jernbanetransport, og de møttes på Kongsvinger i februar 1855 for å drøfte jernbanesaken. En enstemmig forsamling bad regjeringen undersøke muligheten for å bygge jernbane til Kongsvinger. Etter at det var gjort flere tekniske undersøkelser for en bane østover, anbefalte Indredepartementet at banen skulle legges fra Lillestrøm om [[Fetsund]] til Kongsvinger med bru over [[Glomma]] ved [[Blaker]].

1. juli 1857 kom stortingsproposisjonen med forslag om bygging av banen. For regjeringen hadde Kongsvingerbanen en særegen betydning både politisk (unionen med Sverige), militært og økonomisk. Stortinget bestemte at det skulle bygges en statsfinansiert [[normalsporet jernbane]] fordi den skulle knyttes til de samme type spor på Hovedbanen i Lillestrøm og den svenske jernbanen ved riksgrensa. I Sverige ble det ikke bevilget midler til en tilstøtende bane, og derfor ble det vedtatt at banen foreløpig skulle bygges fram til Kongsvinger.

Denne utformingen av stasjonsbygningen gjorde at de skilte seg ut fra samtidens byggeskikk både i form og konstruksjon.

Nedlagte stasjoner i ''kursiv''. Disse ble lagt ned 9. desember 2012 i forbindelse med at det ble innført en ny grunnrutemodell for jernbanetrafikken på [[Østlandet]].

{|class="wikitable"

|20,95

|109,0

|

|-

|27,58

|

|[[Fil:Fetsund stasjon.jpg|120px]]

|-

|29,91

|

|Opprettet som holdeplass i 1932.

|

|-

|[[Sørumsand stasjon]]

|37,53

|120,1

|[[Fil:Sørumsand stasjon.jpeg|120px]]

|-

|41,98

|114,3

|[[Fil:Blakjer station - NB bldsa OTO0743 A.jpg|120px]]

|-

|

|Opprettet som holdeplass i 1974.

|-

|[[Haga stasjon]]

|67,17

|135,4

|-

|''[[Disenå stasjon]]''

|134,7

|Stasjonsbygning oppført i 1954.<br> Lagt ned 2012.

|-

|[[Skarnes stasjon]]

|87,22

|141,7

|-

|''[[Galterud stasjon]]''

|92,37

|140,4

|[[Fil:Galterud stasjon.jpg|120px]]

|-

*Anderson, Berit: «- som en fartsdemon gjennom landskapet. Jernbanabygging i Akershus 1850-1900». I ''Reisen til Akershus – bidrag til fylkets kulturhistorie''. Utgitt av Akershus fylkesmuseum. Strømmen 1999.

*Bergh, Trond: ''Jernbanen i Norge 1854-2004. Nye spor og nye muligheter 1854-1940''. Oslo 2004.

*Blegen, Aage: «Fetsund-typen ble modell for stasjonsbygninger.» I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift'' 2003.

*''Første Driftsberegning for Kristiania-Lillestrøm-Kongsvinger Jernbane 1/1 – 31/12 – 1863''. Kristiania 1864.