Skribenter
1 804
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Korrigert litteraturhenisninger) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
I 2020 ble første del av langrennsøvelsene under NM på ski arrangert av Konnerud Idrettslag på Konnerud Skistadion fra 30. januar til 2. februar 2020.<ref>https://www.dagsavisen.no/fremtiden/ski-nm-2020-her-er-fullt-program-1.1654169</ref> | I 2020 ble første del av langrennsøvelsene under NM på ski arrangert av Konnerud Idrettslag på Konnerud Skistadion fra 30. januar til 2. februar 2020.<ref>https://www.dagsavisen.no/fremtiden/ski-nm-2020-her-er-fullt-program-1.1654169</ref> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Inntil tidlig på 1700-tallet var Konnerud et jordbrukssamfunn med fem gårder, Eikholt, Gomperud, Konnerud, Eskerud og Grinderud.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 486. Drammen</ref> Eikholt var den største av disse gårdene og lå sentralt i bygda. Dette må ha vært den gården som først ble ryddet og bosatt på Konnerud. Også navnet tyder på det. Gårdsnavn som slutter på –holt er som type eldre enn de som slutter på –rud.<ref>https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Lar-meir-om-namn/Artiklar/Stedsnavn/ </ref> | Inntil tidlig på 1700-tallet var Konnerud et jordbrukssamfunn med fem gårder, [[Eikholt (Drammen gnr. 80)|Eikholt]], [[Gomperud (Drammen gnr. 81)|Gomperud]], [[Konnerud (Drammen gnr. 82)|Konnerud]], [[Eskerud (Drammen gnr. 83)|Eskerud]] og [[Grinderud (Drammen gnr. 84)|Grinderud]].<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 486. Drammen</ref> Eikholt var den største av disse gårdene og lå sentralt i bygda. Dette må ha vært den gården som først ble ryddet og bosatt på Konnerud. Også navnet tyder på det. Gårdsnavn som slutter på –holt er som type eldre enn de som slutter på –rud.<ref>https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Lar-meir-om-namn/Artiklar/Stedsnavn/ </ref> | ||
Konnerudbøndene eide ikke den jorda de dyrket. Lier prestebol eide to tredjedeler av Eikholt og gården Konnerud ble eid av utabygds folk. Ellers var alt gods krongods, kongens eiendom. Alt krongodset på Konnerud gikk over til grevskapet Griffenfeldt som ble opprettet i 1673.<ref>Skogerboken, s. 516</ref> Navnet på grevskapet ble endret til Jarlsberg og i 1683 kjøpte baron Gustav Wilhelm von Wedel grevskapet<ref>Roar Tank (1930): Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennem tiderne, 65-67. Oslo: Gyldendal</ref> Ved makseskifte med greven ble C.H. Hausmann eier, men greven kjøpte eiendommene på Konnerud tilbake av Hausmanns arvinger i 1738, | Konnerudbøndene eide ikke den jorda de dyrket. Lier prestebol eide to tredjedeler av Eikholt og gården Konnerud ble eid av utabygds folk. Ellers var alt gods krongods, kongens eiendom. Alt krongodset på Konnerud gikk over til grevskapet Griffenfeldt som ble opprettet i 1673.<ref>Skogerboken, s. 516</ref> Navnet på grevskapet ble endret til Jarlsberg og i 1683 kjøpte baron Gustav Wilhelm von Wedel grevskapet<ref>Roar Tank (1930): Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennem tiderne, 65-67. Oslo: Gyldendal</ref> Ved makseskifte med greven ble C.H. Hausmann eier, men greven kjøpte eiendommene på Konnerud tilbake av Hausmanns arvinger i 1738, | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
Verket ble grunnlagt som et partisipantskap. Kaptein Johan Friderich Cicignon hadde den største andelen, 18 parter, og han fikk ansvaret for oppbyggingen av verket. Grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg hadde 16 parter og har trolig hatt store forventninger til verket.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): [[Konnerudverket. Bergverket i Drammen]], 31-35</ref> Det viste seg raskt at driften ikke innfridde forventningene og i boka KonnerudVerket (20022) står: «Verket var i drift i 34 år. Det er mye som tyder på driften var ulønnsom det meste av tiden».<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 45</ref> I1736 ble det invitert til et nytt partisipantskap. Bare 72 av 1000 parter ble borttegnet, og greven måtte selv svare for 928 parter og var i praksis blitt eier av verket. <ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 37</ref> Greven var selv personlig engasjert i driften og stod for oppbygging av et driftsanlegg på Konnerd. Han lot bl.a. oppføre en stor hovedbyning, Wedelsggaard eller bare Gaarden.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref> | Verket ble grunnlagt som et partisipantskap. Kaptein Johan Friderich Cicignon hadde den største andelen, 18 parter, og han fikk ansvaret for oppbyggingen av verket. Grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg hadde 16 parter og har trolig hatt store forventninger til verket.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): [[Konnerudverket. Bergverket i Drammen]], 31-35</ref> Det viste seg raskt at driften ikke innfridde forventningene og i boka KonnerudVerket (20022) står: «Verket var i drift i 34 år. Det er mye som tyder på driften var ulønnsom det meste av tiden».<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 45</ref> I1736 ble det invitert til et nytt partisipantskap. Bare 72 av 1000 parter ble borttegnet, og greven måtte selv svare for 928 parter og var i praksis blitt eier av verket. <ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 37</ref> Greven var selv personlig engasjert i driften og stod for oppbygging av et driftsanlegg på Konnerd. Han lot bl.a. oppføre en stor hovedbyning, Wedelsggaard eller bare Gaarden.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref> | ||
Den daværende greve, grev | Den daværende greve, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, overtok verket rett etter nedleggelsen. Han døde i 1776, og sønnen, Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811), ble ny greve og overtok Jarlsbergverket, Grev Frederik Anton II kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en auksjon i 1777. Det for en sum som bare dekket en liten del av alle de utgifter grevene hadde hatt med Konnerud-verket. Greven eide så å si all jord på Konnerud da verket ble nedlagt, og gårdene var stykket opp til små bruk for arbeiderne ved verket. Ved auksjonen kjøpte de fleste av oppsitterne den gården de brukte og ble selveiere. I tillegg til de fire gamle Konnerud-gårdene, Eikholt, Gomperud, Eskerud og Grinderud var en del av Svarterud i Skoger lagt til Konnerud i verkstiden. | ||
=== 1778-1913 === | === 1778-1913 === | ||