Konnerud: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Konnerud]]''' er er et tettsted i [[Drammen kommune]].<ref><nowiki>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tettsteder</nowiki></ref> Konnerud ligger oppe i åsen sørvest for bysenteret i Drammen og har et areal på 11 kvadratkilometer. I nord er det det boligområder og i sør kuperte skogsområder.<ref><nowiki>https://snl.no/Konnerud</nowiki>  </ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): ''Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå'', s. 37. Miljøverndpartementet. </ref>  Konnerud hadde en befolkning på 10 314 personer per 1. januar 2019.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett</ref> Konnerud er blant annet kjent for sine rekreasjonsområder, bademuligheter og snørike vintre.   

Det fins mange foreninger som tilbyr ulike aktiviteter på Konnerud. En av de eldste er [[Konnerud idrettslag]] som er grunnlagt i 1927.<ref>https://www.konnerud.no/om-konnerud-il/</ref> Konnerud bridgeklubb ble stifet i 1951<ref>Per Otto Borgen (1998): ''Drammen byleksikon. Skoger/Konnerud'',(1998.), s. 81</ref> og Konnerud sjakklubb  i 1961<ref>http://www.konnerudsjakk.no/klubbens-formenn/</ref> Konnerud sangkor ble stiftet i 1935 som mannskor, men er i dag  et blandet kor.<ref>Per Otto Borgen (1998): ''Drammen byleksikon. Skoger/Konnerud'',(1998.), s. 89</ref>  Konnerud har to korps, Konnerud skolekorps som ble stiftet i 1955,<ref>https://kskdotno.wordpress.com/</ref> og Konnerud musikkorps som ble startet i 1951.<ref>Per Otto Borgen (1998): ''Drammen byleksikon. Skoger/Konnerud'',(1998.), s. 88</ref>.Den første speiderpatruljen på Konnerud ble startet i 1936, men ble lagt ned etter få år, I 1959 kom speideraktiviteten i gang igjen igjen, og siden da har det vært sammenhengende speiding på Konnerud.<ref>http://konnerudsg2.azurewebsites.net/om-oss/litt-om-var-historie/</ref>  Konnerud Jeger- og Fiskerforening ble stiftet i 1951.<ref>https://www.njff.no/fylkeslag/buskerud/lokallag/konnerud</ref>  Konnerud Sanitetsforening ble stiftet i 1930,<ref>http://byleksikon.drmk.no/konnerud-sanitetsforening/</ref> Det fins også misjonsforeninger og andre kristne lag.<ref>Konnerud kirke 150 år.Konnerud Menighetsråd / Skoger og Konnerud historielag.2009, s. 81-100</ref>

Inntil tidlig på 1700-tallet var Konnerud et jordbrukssamfunn med fem gårder, Eikholt, Gomperud, Konnerud, Eskerud og Grinderud.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 486. Drammen</ref> Eikholt var den største  av disse gårdene og lå sentralt i bygda. Dette må ha vært den gården som først ble ryddet og bosatt på Konnerud. Også navnet tyder på det. Gårdsnavn som slutter på –holt er som type eldre enn de som slutter på –rud.<ref>https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Lar-meir-om-namn/Artiklar/Stedsnavn/ </ref>   

Konnerudbøndene eide ikke den jorda de dyrket. Lier prestebol eide to tredjedeler av Eikholt og gården Konnerud ble eid av utabygds folk. Ellers var alt gods krongods, kongens eiendom. Alt krongodset på Konnerud gikk over til grevskapet Griffenfeldt som  ble opprettet i 1673.<ref>Skogerboken, s. 516</ref> Navnet på grevskapet ble endret til Jarlsberg og i 1683 kjøpte baron Gustav Wilhelm von Wedel grevskapet<ref>Roar Tank (1930): Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennem tiderne, 65-67. Oslo: Gyldendal</ref> Ved makseskifte med greven ble C.H. Hausmann eier, men greven kjøpte eiendommene på Konnerud tilbake av Hausmanns arvinger i 1738,  

Siden begynnelsen av 1600-tallet hadde bergverksdrift spilt en viktig rolle i norsk næringsliv <ref>https://snl.no/Bergverksdrift_i_Norge</ref> Konnerud er rikt på berg og allerede i 1646 hadde noen bønder brutt malm for å utvinne jern øst på Konnerudkollen.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 532. Drammen</ref> I siste halvdel av 1720-tallet ble  det smeltet malm for å se om den inneholdt edlere metaller enn jern.  Resultatet  var positivt, og det ble søkt om kongelig privilegium på å drive verket. Privilegium ble innvilget og verket ble etablert. Det ble tatt ut sølv, kobber og bly fra [[Konnerudkollen]].<ref>Anton B. Rustand (1931): Skogerboken, 553-555.</ref>         

=== Jarlsbergverket 1731-1770 ===

Verket ble grunnlagt som et partisipantskap. Kaptein Johan Friderich Cicignon hadde den største andelen, 18 parter, og han fikk ansvaret for oppbyggingen av verket. Grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg hadde  16 parter og har trolig hatt store forventninger til verket.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): [[Konnerudverket. Bergverket i Drammen]], 31-35</ref> Det viste seg raskt at driften ikke innfridde forventningene og i boka KonnerudVerket (20022) står: «Verket  var i drift i 34 år. Det er mye som tyder på driften var ulønnsom det meste av tiden».<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 45</ref> I1736 ble det invitert til et nytt partisipantskap. Bare 72 av 1000 parter ble borttegnet, og greven måtte selv svare for 928 parter og var i praksis blitt eier av verket. <ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 37</ref> Greven var selv personlig engasjert i driften og stod for oppbygging av et driftsanlegg på Konnerd. Han lot bl.a. oppføre en stor hovedbyning, Wedelsggaard eller bare Gaarden.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref>    

Den daværende greve, grev Griedrich Christian Otto Wedel Jarlsberg, overtok verket rett etter nedleggelsen. Han døde i 1776, og sønnen,  Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811), ble ny greve og overtok Jarlsbergverket, Grev Frederik Anton II kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en auksjon i 1777. Det for en sum som bare dekket en liten del av alle de utgifter grevene hadde hatt med Konnerud-verket. Greven eide så å si all jord på Konnerud da verket ble nedlagt, og gårdene var stykket opp til  små bruk for arbeiderne ved verket. Ved auksjonen kjøpte de fleste av oppsitterne den gården de brukte og ble selveiere. I tillegg til de fire gamle Konnerud-gårdene, Eikholt, Gomperud, Eskerud og Grinderud var en del av Svarterud i Skoger lagt til Konnerud i verkstiden.  

=== 1778-1913 ===

På slutten av 1800-tallet begynte en del folk fra Drammen å bygge fritidshus på Konnerud, både ganske små hytter og større villaanlegg, Rundt 1905 var det ennå  i underkant av 20 slike hus. På Eskerud var det også i sin tid hotelldrift, hotellet stod klart til drift i [[1898]]. Til å begynne med kaltes hotellet for Konnerudkollen Sanatorium, seinere fikk det navnet [[Konnerudkollen Turisthotell]]. Det fantes også andre utfluktssteder på Konnerud. I 1891 åpnet pølsemaker Thielemann et pensjonat ved Stordammen som seinere fikk navnet Fredli pensjonat. Lønnerud gård var også et kjent utfluktssted for turister.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken. Drammen</ref> I dag er det ingenting igjen av disse rekreaskjonstulbudene.

Utbyggingen fortsatte i årene etter 1913. I 1917-18 ble det startet opp rutetrafikk mellom Drammen og Konnerud med personvogn trukket av to hester. I 1919 ble det opprette motorisert ruteforbindelse.  Det har vært bussforbindelse mellom Drammen og Konnerud siden 1919.<ref>https://byleksikon.drmk.no/konnerudbilen-as/</ref> Etter at det ble opprettet daglig forbindelse mellom Konnerud og Drammen, var det en del med arbeid i Drammen, som bosatte seg på Konnerud. I 1920 hadde Konnerud 485 innbyggere,I 1932 var tallet steget til 809. <ref>http://byleksikon.drmk.no/folketallet/</ref>  

|+Innbyggertallet på Konnerud 1920-2019

|2019

|10314