Skribenter
333
redigeringer
m
skrivefeil, link
(Ny side: '''Konventikkelplakaten''' er det vanlige navnet på en forordning utstedt av Chrisian VI den 13. januar 1741, der det ble forbudt for lekpredikanter å arrangere religiøse møt...) |
m (skrivefeil, link) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Konventikkelplakaten]]''' er det vanlige navnet på en forordning utstedt av [[ | {{thumb|A Tidemand-Haugianerne.jpg|Det var lekmannsforsamlinger som dette man ville komme til livs gjennom Konventikkelplakaten. [[Adolph Tidemand (1814–1876)|Adolph Tidemand]]s maleri viser haugianere under et religiøst møte, en «konventikkel».}} | ||
'''[[Konventikkelplakaten]]''' er det vanlige navnet på en forordning utstedt av [[Christian VI]] den 13. januar 1741, der det ble forbudt for lekpredikanter å arrangere religiøse møter. Navnet kommer av at [[konventikkel]] var et vanlig navn på slike private, religiøse møter blant [[pietisme|pietister]]. Forbudet var i kraft fram til 1842. | |||
Bakgrunnen for konventikkelplakaten er at lekmannsbevegelsen ble sett som en trussel mot enheten i statskirken. Forbudet ble primært innført på grunn av radikale pietisters aktivitet i Danmark, men den ble | Bakgrunnen for konventikkelplakaten er at lekmannsbevegelsen ble sett som en trussel mot enheten i statskirken. Forbudet ble primært innført på grunn av radikale pietisters aktivitet i Danmark, men den ble gjort gjeldende for hele [[Danmark-Norge|dobbeltmonarkiet]]. Først på slutten av 1700-tallet ble det noe mer utbredt pietistisk virksomhet i Norge. [[Hans Nielsen Hauge]] markerte seg som en kraftfull motstander av konventikkelplakaten, og det var nettopp den som ga hjemmel for å arrestere ham. | ||
Etter 1814 ble konventikkelplakaten beholdt som norsk lov, selv om båndet med Danmark var brutt og Norge var i personalunion med Sverige. [[Stortinget]] prøvde i 1836 og 1839 å oppheve den, men ble stoppa av regjeringa. Først i 1842, da Stortinget vedtok oppheving for tredje gang, gikk vedtaket gjennom. I de tre neste årene ble det gitt dispensasjoner til opprettelse av kirkesamfunn utafor statskirken. [[Kvekerne]] fikk sin dispensasjon i 1842 og [[Den katolske kirke]] i 1843. I 1845 kom så [[dissenterloven]] som åpna for at alle kristne grupper kunne etablere seg i Norge. Andre religioner fikk lov til å organisere seg fra 1891. | Etter 1814 ble konventikkelplakaten beholdt som norsk lov, selv om båndet med Danmark var brutt og Norge var i personalunion med Sverige. [[Stortinget]] prøvde i 1836 og 1839 å oppheve den, men ble stoppa av regjeringa. Først i 1842, da Stortinget vedtok oppheving for tredje gang, gikk vedtaket gjennom. I de tre neste årene ble det gitt dispensasjoner til opprettelse av kirkesamfunn utafor statskirken. [[Kvekerne]] fikk sin dispensasjon i 1842 og [[Den katolske kirke]] i 1843. I 1845 kom så [[dissenterloven]] som åpna for at alle kristne grupper kunne etablere seg i Norge. Andre religioner fikk lov til å organisere seg fra 1891. | ||