291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(satt inn bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Korshorgen.JPG|Korshorgen slik den sto før flyttinga til Friluftsmuseet på Spiralen i Drammen. Foto: Drammens Museum/Eiker Arkiv}} I [[1973]] ble en av bygningene på gården [[Korshorgen (Nedre Eiker)|Korshorgen]] i [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]] solgt til [[Drammens Museum]]. Planen var å sette opp igjen huset på [[Friluftsmuseet på Spiralen]], men mangel på midler til dette gjorde at bygningen i alle år bare har blitt liggende stabla. I [[2006]] bestemte Drammens Museum at bygningen skulle gis bort til noen som hadde mulighet til sette den opp i et høvelig miljø - noe som ved en tilfeldighet kom [[Eiker Arkiv]] for øret. Resultatet ble at bygningen nå kommer tilbake nærmest til sitt opprinnelsessted, - nemlig på [[Temte gård]] på Horgen. | <onlyinclude>{{thumb|Korshorgen.JPG|Korshorgen slik den sto før flyttinga til Friluftsmuseet på Spiralen i Drammen. Foto: Drammens Museum/Eiker Arkiv}} I [[1973]] ble en av bygningene på gården '''[[Korshorgen (Nedre Eiker)|Korshorgen]]''' i [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]] solgt til [[Drammens Museum]]. Planen var å sette opp igjen huset på [[Friluftsmuseet på Spiralen]], men mangel på midler til dette gjorde at bygningen i alle år bare har blitt liggende stabla. I [[2006]] bestemte Drammens Museum at bygningen skulle gis bort til noen som hadde mulighet til sette den opp i et høvelig miljø - noe som ved en tilfeldighet kom [[Eiker Arkiv]] for øret. Resultatet ble at bygningen nå kommer tilbake nærmest til sitt opprinnelsessted, - nemlig på [[Temte (Nedre Eiker)|Temte gård]] på Horgen. Ved starten på år 2010 er bygningen fraktet til [[Tynset]] for restaurering.</onlyinclude> | ||
[[Temte Gård og Bygdesamling|Temte]] gård inneholder et flott gårdsmuseum og deler av kurvmaker [[Kristian Stensmyren]] fra Ytterkollens kurvmakerverksted og skomakerverksted, og man håper på sikt at Temte gård kan bli tilgjengelig for publikum. | [[Temte Gård og Bygdesamling|Temte]] gård inneholder et flott gårdsmuseum og deler av kurvmaker [[Kristian Stensmyren]] fra Ytterkollens kurvmakerverksted og skomakerverksted, og man håper på sikt at Temte gård kan bli tilgjengelig for publikum. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
== Snekker og geværmaker == | == Snekker og geværmaker == | ||
Om huset som ble lagret på museet, forteller Stryken at det er et våningshus trolig fra rundt år [[1600]]. Det er 30 år yngre enn det andre våningshuset som står igjen på gården (altså det som tilhører [[Søndre Horgen (Nedre Eiker)|Søndre Horgen]]). Den tidligere nevnte Morten Horgen ble blind rundt år 1900. Da hadde han to jenter som stelte dyra for seg, men det ble så som så med vedlikehold. Ellers blir Morten betegnet som en usedvanlig fingernem og flink kar. Han var den siste som bodde i dette huset, og det ble altså brukt som bolighus til sist på [[1800]]-tallet. Da nåværende eier overtok, sto det høvelbenk i stua på Kors-Horgen. Morten var en flink snekker, og han lagde river og skuffer selv. Videre lagde han munnladningsgevær selv. Disse ( tre stykker) ble levert til [[lensmann]]en under krigen, og de har aldri blitt levert tilbake. Geværene hadde borra stål-løp, og Morten var hos [[børsemaker Holm]] i Drammen for å kjøpe sikter. Holm dro på det og mente det var ikke bare bare å lage børse sjøl. «Jeg har gjort flere børser, jeg», sa Morten da. Holm spurte hvor han bodde, og ville gjerne komme for å se på børsene. Det gjorde han, og da han så børsene sa han «du skulle nok vært noe annet enn bonde, du». | Om huset som ble lagret på museet, forteller Stryken at det er et våningshus trolig fra rundt år [[1600]]. Det er 30 år yngre enn det andre våningshuset som står igjen på gården (altså det som tilhører [[Søndre Horgen (Nedre Eiker)|Søndre Horgen]]). Den tidligere nevnte Morten Horgen ble blind rundt år 1900. Da hadde han to jenter som stelte dyra for seg, men det ble så som så med vedlikehold. Ellers blir Morten betegnet som en usedvanlig fingernem og flink kar. Han var den siste som bodde i dette huset, og det ble altså brukt som bolighus til sist på [[1800]]-tallet. Da nåværende eier overtok, sto det høvelbenk i stua på Kors-Horgen. Morten var en flink snekker, og han lagde river og skuffer selv. Videre lagde han munnladningsgevær selv. Disse ( tre stykker) ble levert til [[lensmann]]en under krigen, og de har aldri blitt levert tilbake. Geværene hadde borra stål-løp, og Morten var hos [[børsemaker Holm]] i Drammen for å kjøpe sikter. Holm dro på det og mente det var ikke bare bare å [[Børsemaker|lage børse]] sjøl. «Jeg har gjort flere børser, jeg», sa Morten da. Holm spurte hvor han bodde, og ville gjerne komme for å se på børsene. Det gjorde han, og da han så børsene sa han «du skulle nok vært noe annet enn bonde, du». | ||
== Verksted og juletrefest == | == Verksted og juletrefest == | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
Det eldste våningshuset har dobbel laftekasse, den nyere delen er i retning [[Drammen kommune|Drammen]] og satt opp cirka [[1830]]. Tvers over for uthuset på Kors-Horgen lå det et korntørke-hus (uten vegger). Det ble lagt inn vann på gården i [[1860]]. Inntaket lå oppunder skogen, og vannet kom fra [[Vrangla]]. Det skulle sirkulere i et post-kar. Det er det tredje karet som står på gården nå. (Cirka 1,5 meter diameter?). Bak bryggerhuset var det en brønn. Når vannet skulle føres ned fra skauen, gikk det i trerør. Ei renne bestående av hule tømmerstokker som var borra ut for hand førte vannet ned. | Det eldste våningshuset har dobbel laftekasse, den nyere delen er i retning [[Drammen kommune|Drammen]] og satt opp cirka [[1830]]. Tvers over for uthuset på Kors-Horgen lå det et korntørke-hus (uten vegger). Det ble lagt inn vann på gården i [[1860]]. Inntaket lå oppunder skogen, og vannet kom fra [[Vrangla]]. Det skulle sirkulere i et post-kar. Det er det tredje karet som står på gården nå. (Cirka 1,5 meter diameter?). Bak bryggerhuset var det en brønn. Når vannet skulle føres ned fra skauen, gikk det i trerør. Ei renne bestående av hule tømmerstokker som var borra ut for hand førte vannet ned. | ||
Gården hadde også sag langt inne på skauen, den ble også drevet med vann fra Vrangla. Den lå ved en liten foss med cirka 10 meters fall og ble drevet av vannhjul. Materialene til låven som ble reist i [[1890]] ble skåret der oppe og så lagt til tørking før de ble kjørt ned. Saga brant en gang Morten og broren var der i flere dager. De sov da i ei hytte ovenfor saga. De hadde skåret tyrifakler kvelden før. Da de kom ut om morgenen var det tåke, så de kunne ikke se ned til saga som lå 70-80 meter nedenfor hytta. De kjente at det lukta brent, og da de kom ned var både sag og materialer oppbrent. Morten fikk gjenreist saga igjen og satt opp tak, men så ble han blind. Det finnes et maleri av saga slik den var. | Gården hadde også sag langt inne på skauen, [[Mortenssaga]], den ble også drevet med vann fra Vrangla. Den lå ved en liten foss med cirka 10 meters fall og ble drevet av vannhjul. Materialene til låven som ble reist i [[1890]] ble skåret der oppe og så lagt til tørking før de ble kjørt ned. Saga brant en gang Morten og broren var der i flere dager. De sov da i ei hytte ovenfor saga. De hadde skåret tyrifakler kvelden før. Da de kom ut om morgenen var det tåke, så de kunne ikke se ned til saga som lå 70-80 meter nedenfor hytta. De kjente at det lukta brent, og da de kom ned var både sag og materialer oppbrent. Morten fikk gjenreist saga igjen og satt opp tak, men så ble han blind. Det finnes et maleri av saga slik den var. | ||
Bak korntørka lå det et sauefjøs/grisehus. [[Kunstmaler Eivind Vang]] vet om det. Det er flytta til [[Konnerud]], men visstnok ikke satt opp. | Bak korntørka lå det et sauefjøs/grisehus. [[Kunstmaler Eivind Vang]] vet om det. Det er flytta til [[Konnerud]], men visstnok ikke satt opp. | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
Det hører også med lakserettigheter i elva, og de har fiska mye laks. I [[1927]] var elva full av laks. De fiska med vad ved Hellefoss, - det er slutt med drivgarn. | Det hører også med lakserettigheter i elva, og de har fiska mye laks. I [[1927]] var elva full av laks. De fiska med vad ved Hellefoss, - det er slutt med drivgarn. | ||
== | ==Kilder og eksterne lenker== | ||
Intervju med Harald Stryken (født 2. november 1905) i hans hjem på Søndre Horgen. | *Intervju med Harald Stryken (født 2. november 1905) i hans hjem på Søndre Horgen. | ||
Intervjuer: Kari Grethe Svensøy ved Drammens Museum. | *Intervjuer: Kari Grethe Svensøy ved Drammens Museum. | ||
Tilrettelegging for nettstedet Eiker Arkiv: Anne Gallefos Wollertsen NE | *Tilrettelegging for nettstedet Eiker Arkiv: Anne Gallefos Wollertsen NE | ||
*[https://temtebygdesamling.org/apningen-av-korshorgen-og-lillebraten/?fbclid=IwAR3Jr8COnDyrcplX54sOp0bUE0naVo6NgghwGOKQoEakyesP_wnb4CQo7Ag Nettside for Korshorgen og Lillebråten] | |||
[[Kategori: | {{Eiker Leksikon}} | ||
[[Kategori:Nedre Eiker | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Nedre Eiker]] | |||
[[Kategori:Krokstadelva]] | [[Kategori:Krokstadelva]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Garder]] | ||
{{F1}} | |||
{{artikkelkoord|59.765799|N|9.969628|Ø}} | |||