Koscher: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{hebr.}}» til «hebraisk»
({{bm}})
m (Teksterstatting – «{{hebr.}}» til «hebraisk»)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Koscher-annonse Aftenposten 1909-10-21.JPG|Annonse for koscher-margarin i ''Aftenposten'' i 1909. Dette er et viktig produkt, da man etter de jødiske matreglene ikke kan blande melk og kjøtt, og dermed ikke kan steke kjøtt i smør.}}
<onlyinclude>{{thumb|Koscher-annonse Aftenposten 1909-10-21.JPG|Annonse for koscher-margarin i ''Aftenposten'' i 1909. Dette er et viktig produkt, da man etter de jødiske matreglene ikke kan blande melk og kjøtt, og dermed ikke kan steke kjøtt i smør.}}
'''[[Koscher]]'''<noinclude><ref>[http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=koscher&begge=+&ordbok=begge «koscher»] i ''[[Bokmålsordboka]]'' og ''[[Nynorskordboka]]''</ref></noinclude> ([[tysk]] skrivemåte av {{jid.}}), også ofte skrevet ''kosher'' (engelsk) eller ''kasjér'' ({{hebr.}}), betyr egentlig «godkjent etter jødisk lov», og kan brukes om mange ting. Men vi forbinder det særlig med matreglene fra [[Torá|Toraen]] (Mosebøkene), et regelsett kalt ''kashrut'' (substantiv danna fra ''koscher''). De fleste av reglene er nedfelt i 3. Mosebok. Disse matreglene definerer enkelte typer mat som kosher (tillatt) og annen mat som ''treif'' (urent, forbudt), samt at de definerer en del kombinasjoner som ''treif''. Tilgang til mat som er koscher er viktig for jøder. I en lokalhistorisk sammenheng er det derfor ikke reglene i seg selv som er det mest interessant, selv om de vil bli gjengitt i kortform her, men apparatet rundt slakting (sjehitá, schächting) og handel med koschermat. </onlyinclude>
'''[[Koscher]]'''<noinclude><ref>[http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=koscher&begge=+&ordbok=begge «koscher»] i ''[[Bokmålsordboka]]'' og ''[[Nynorskordboka]]''</ref></noinclude> ([[tysk]] skrivemåte av {{jid.}}), også ofte skrevet ''kosher'' (engelsk) eller ''kasjér'' ([[hebraisk]]), betyr egentlig «godkjent etter jødisk lov», og kan brukes om mange ting. Men vi forbinder det særlig med matreglene fra [[Torá|Toraen]] (Mosebøkene), et regelsett kalt ''kashrut'' (substantiv danna fra ''koscher''). De fleste av reglene er nedfelt i 3. Mosebok. Disse matreglene definerer enkelte typer mat som kosher (tillatt) og annen mat som ''treif'' (urent, forbudt), samt at de definerer en del kombinasjoner som ''treif''. Tilgang til mat som er koscher er viktig for jøder. I en lokalhistorisk sammenheng er det derfor ikke reglene i seg selv som er det mest interessant, selv om de vil bli gjengitt i kortform her, men apparatet rundt slakting (sjehitá, schächting) og handel med koschermat. </onlyinclude>


De jødiske matreglene minner sterkt om [[islam]]s regler, se [[halal]]. En del av matreglene har i noen perioder og i enkelte samfunn vært håndheva også av kristne &mdash; deriblant blant [[Syvendedags Adventistsamfunnet|syvendedagsadventister]] og en del [[Den norske unitarkirke|unitarer]].
De jødiske matreglene minner sterkt om [[islam]]s regler, se [[halal]]. En del av matreglene har i noen perioder og i enkelte samfunn vært håndheva også av kristne &mdash; deriblant blant [[Syvendedags Adventistsamfunnet|syvendedagsadventister]] og en del [[Den norske unitarkirke|unitarer]].
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer