Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{jid.}}» til «jiddisch»
m (Teksterstatting – «{{jid.}}» til «jiddisch») |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Koscher]]'''<noinclude><ref>[http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=koscher&begge=+&ordbok=begge «koscher»] i ''[[Bokmålsordboka]]'' og ''[[Nynorskordboka]]''</ref></noinclude> ([[tysk]] skrivemåte av | <onlyinclude>{{thumb|Koscher-annonse Aftenposten 1909-10-21.JPG|Annonse for koscher-margarin i ''Aftenposten'' i 1909. Dette er et viktig produkt, da man etter de jødiske matreglene ikke kan blande melk og kjøtt, og dermed ikke kan steke kjøtt i smør.}} | ||
'''[[Koscher]]'''<noinclude><ref>[http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=koscher&begge=+&ordbok=begge «koscher»] i ''[[Bokmålsordboka]]'' og ''[[Nynorskordboka]]''</ref></noinclude> ([[tysk]] skrivemåte av [[jiddisch]]), også ofte skrevet ''kosher'' (engelsk) eller ''kasjér'' ([[hebraisk]]), betyr egentlig «godkjent etter jødisk lov», og kan brukes om mange ting. Men vi forbinder det særlig med matreglene fra [[Torá|Toraen]] (Mosebøkene), et regelsett kalt ''kashrut'' (substantiv danna fra ''koscher''). De fleste av reglene er nedfelt i 3. Mosebok. Disse matreglene definerer enkelte typer mat som kosher (tillatt) og annen mat som ''treif'' (urent, forbudt), samt at de definerer en del kombinasjoner som ''treif''. Tilgang til mat som er koscher er viktig for jøder. I en lokalhistorisk sammenheng er det derfor ikke reglene i seg selv som er det mest interessant, selv om de vil bli gjengitt i kortform her, men apparatet rundt slakting (sjehitá, schächting) og handel med koschermat. </onlyinclude> | |||
De jødiske matreglene minner sterkt om [[islam]]s regler, se [[halal]]. En del av matreglene har i noen perioder og i enkelte samfunn vært håndheva også av kristne — deriblant blant [[Syvendedags Adventistsamfunnet|syvendedagsadventister]] og en del [[Den norske unitarkirke|unitarer]]. | De jødiske matreglene minner sterkt om [[islam]]s regler, se [[halal]]. En del av matreglene har i noen perioder og i enkelte samfunn vært håndheva også av kristne — deriblant blant [[Syvendedags Adventistsamfunnet|syvendedagsadventister]] og en del [[Den norske unitarkirke|unitarer]]. | ||
==Reglene== | ==Reglene== | ||
{{sitat|Herren sa til Moses og Aron: Si til israelittene: Dette er de dyrene dere kan spise av alle dyreslag på jorden: Alle som har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og som tygger drøv, kan dere spise. Av drøvtyggere eller klovdyr er det bare disse dere ikke må spise: kamelen, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere; og fjellgrevlingen, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere; og haren, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere; og grisen, for den har klover, klover som er kløvd helt igjennom, men tygger ikke drøv, den er uren for dere.|3. Mosebok 11:1–8.}} | |||
Det følgende er hovedinnholdet i reglene: | Det følgende er hovedinnholdet i reglene: | ||
* Kun ikke-kjøttetende husdyr som har klauver (kløvede hover) og er drøvtyggere er koscher. Eksempler: Svin er ikke koscher fordi de ikke er drøvtyggere; hester er ikke koscher fordi de ikke har kløvede hover og | * Kun ikke-kjøttetende husdyr som har klauver (kløvede hover) og er drøvtyggere er koscher. Eksempler: Svin er ikke koscher fordi de ikke er drøvtyggere; hester er ikke koscher fordi de ikke har kløvede hover og harer er ikke koscher fordi de ikke har hover.<ref>Harer er heller ikke drøvtyggere slik det står i 3. Mosebok; dette er en misforståelse som oppsto fordi harer og kaniner kan holde maten i munnhulen lenge uten å tygge, og så begynne å tygge igjen slik at det ser ut som om de drøvtygger.</ref> | ||
* Visse sorter fjærkre (høns, and, gås, kalkun, vaktel) er koscher, mens de fleste villfugler, strutser og all rovfugl er urene. | * Visse sorter fjærkre (høns, and, gås, kalkun, vaktel) er koscher, mens de fleste villfugler, strutser og all rovfugl er urene. | ||
* Avliving av både kjøttfe og fjærkre må være raskt og smertefri, og skal utføres av en spesielt utdanna person. Halspulsåren skjæres over slik at dyret tappes for blod. Ved denne slaktemåten opptrer tap av bevisshet svært raskt. Forutsetningen er at kniven er skarp nok, at snittet skjer uten følbart press/riving, og at slakteren er sikker i sitt fag. Slakteprosessen kalles ''shechita'', mens slakteren kalles ''shochet''. | * Avliving av både kjøttfe og fjærkre må være raskt og smertefri, og skal utføres av en spesielt utdanna person. Halspulsåren skjæres over slik at dyret tappes for blod. Ved denne slaktemåten opptrer tap av bevisshet svært raskt. Forutsetningen er at kniven er skarp nok, at snittet skjer uten følbart press/riving, og at slakteren er sikker i sitt fag. Slakteprosessen kalles ''shechita'', mens slakteren kalles ''shochet''. | ||
| Linje 24: | Linje 27: | ||
Det er en stor utfordring at norsk lov setter store begrensninger på slaktemetode. Fordi man i Norge krever at dyret skal bedøves er koscherslakt ikke tillatt. Årsaken til at det til tross for dette regelverket utføres halalslakting er at de fleste muslimer ikke praktiserer et forbud mot bedøving av dyret, mens dette for jøder er avgjørende. Det er mulig å importere kjøtt som er koscher, og det har vært vurdert å øke tollfrie kvoter på slikt kjøtt. I praksis er det vanskelig å få tak i slikt kjøtt i Norge, og spesielt vanskelig utafor Oslo. Dette medfører at man som jøde må leve mer eller mindre som vegetarianer for å kunne praktisere kashrut i Norge. | Det er en stor utfordring at norsk lov setter store begrensninger på slaktemetode. Fordi man i Norge krever at dyret skal bedøves er koscherslakt ikke tillatt. Årsaken til at det til tross for dette regelverket utføres halalslakting er at de fleste muslimer ikke praktiserer et forbud mot bedøving av dyret, mens dette for jøder er avgjørende. Det er mulig å importere kjøtt som er koscher, og det har vært vurdert å øke tollfrie kvoter på slikt kjøtt. I praksis er det vanskelig å få tak i slikt kjøtt i Norge, og spesielt vanskelig utafor Oslo. Dette medfører at man som jøde må leve mer eller mindre som vegetarianer for å kunne praktisere kashrut i Norge. | ||
Slaktemetoden har tidligere vært tillatt i Norge. Da [[jødeparagrafen]] ble oppheva i 1851 var det ikke noe i regelverket som var til hinder for den. I 1890-åra kom det så en debatt omkring spørsmålet. Dyrevernere var tungt inne i debatten, men det var også tydelig innslag av [[antisemittisme]]. I 1913 ble slaktemetoden forbudt på de kommunale slaktehusene, og mot slutten av 1920-åra kom et nasjonalt forbud som trådte i kraft 1. januar 1930. Stortingsdebatten hadde vært prega av følelser, og flere politikere viste antisemittiske holdninger.<ref>Bruland 2017: 32.</ref> Dagens regelverk er ikke spesifikt retta mot denne slaktemetoden, men forbyr den som nevnt allikevel indirekte. | |||
All annen koschermat er selvsagt tillatt i Norge. Men det er vanskelig å finne mat som er merka som koscher. I [[Oslo]] finnes butikken [[Kosher Mat (Oslo)|Kosher Mat]] i tilknytning til [[Bergstien samfunnshus]], [[Det mosaiske trossamfunn i Oslo]]s menighetslokale. De har et begrensa utvalg, og andre steder i landet finner man ikke noe slikt. For å gjøre det enklere å leve som praktiserende jøde i det norske samfunnet finnes ''Kosherlisten'', en oversikt som er lagd og godkjent av det ortodokse rabbinatet i Norge. Det som står på denne lista er ikke offisielt sertifisert som koscher, men det er sikkert nok til at man med visse forbehold kan bruke dem. | |||
I tilknytning til DMT Oslo finner man også firmaet [[Kosher Catering]], som leverer koschermat. | I tilknytning til DMT Oslo finner man også firmaet [[Kosher Catering]], som leverer koschermat. | ||
| Linje 31: | Linje 36: | ||
{{reflist}} | {{reflist}} | ||
== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{Holocaust i Norge 2017}}. | |||
* [http://www.dmt.oslo.no/no/jodedom/hverdagen/kashrut/ Kashrut] på DMT Oslos hjemmeside. | * [http://www.dmt.oslo.no/no/jodedom/hverdagen/kashrut/ Kashrut] på DMT Oslos hjemmeside. | ||
* [http://www.dmt.oslo.no/no/kosherinfo/kosher_catering/ Kosher Catering] på DMT Oslos hjemmeside. | * [http://www.dmt.oslo.no/no/kosherinfo/kosher_catering/ Kosher Catering] på DMT Oslos hjemmeside. | ||
| Linje 38: | Linje 44: | ||
* [http://www.dmt.oslo.no/no/kosherinfo/kosherutsalg/ Kosherutsalg] på DMT Oslos hjemmeside. | * [http://www.dmt.oslo.no/no/kosherinfo/kosherutsalg/ Kosherutsalg] på DMT Oslos hjemmeside. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Jødisk historie og kultur]] | ||
[[Kategori:Mat]] | [[Kategori:Mat]] | ||
[[Kategori:Jødisk mat]] | |||
{{bm}} | |||