Krigen mot Sverige 1808–1809

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 18. feb. 2021 kl. 11:01 av Arnfinn Kjelland (samtale | bidrag) (oppdat)
Hopp til navigering Hopp til søk

Krigen mot Sverige 1808–1809 var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige som brøt ut 29. februar 1808 og vedvarte til den endelige fredsslutningen i Jönköping 10. desember 1809. Krigserklæringen ble utstedt av Danmark-Norge og ble mottatt i Stockholm 14. mars, men hadde vært ventet gjennom vinteren 1807-08. Krigen var en av flere lokale konflikter som inngikk som en del av Napoleonskrigene.

Det var innenfor denne perioden stort sett bare krigshandlinger fra april til september 1808. Den 7. desember 1808 ble det inngått våpenhvile mellom de svenske styrkene og de norske styrkene i Sør-Norge, og krigshandlingene stoppet her. Nordenfjells derimot ble det ikke inngått våpenhvile og her var det krigshandliger også i 1809, da et korps ble sendt inn i Jemtland.

De norske styrkene

Øverstkommanderende for den norske hæren var prins Karl av Hessen, som ikke hadde vært i Norge siden 1788. Landet var delt i tre kommandodistrikt: Østlandet under general Kristian August , Vestlandet under general Hans Jacob Henning Hesselberg og Trøndelag under general Georg Friderich von Krogh.

Hæren besto at rundt 30 000 mann, både regulære linjetropper og landvern. Den ble fordelt på tre feltbrigader i grenseområdene mot Sverige fra Elverum i nord til Enningdalen i sør. Bak Glomma ble det satt opp to mindre reservekorps. Ett ved ferjeleiet Blakersund i Akershus og ett mellom Onstadsund og Grønsund i Smålenene.

Kommandanter de tre sønnafjelske feltbrigadene:

Kommandanter de to reservekorpsene

De svenske styrkene

Av den svenske hæren ble det satt opp en Vestarmé under general Gustaf Mauritz Armfelt med:

  • 1. brigade under oberst, grev Leijonstedt
  • 2. brigade under oberst, grev Schwerin
  • 3. brigade under oberst, friherre Cederström
  • 4. brigade under oberst, grev Cronstedt
  • Dalkorpset under oberst Gahn

Kilder og litteratur