Skribenter
87 027
redigeringer
→Leirene
m (kat og f1merker) |
|||
| (13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Krigsfangeleire]]''' i Norge under [[andre verdenskrig]] ble i det meste av krigen brukt til [[Sovjetunionen|sovjetiske]], [[Polen|polske]] og [[Jugoslavia|jugoslaviske]] krigsfanger. De norske krigsfangene fra den første perioden ble for det meste sluppet raskt ut, med unntak av noen som gikk rett over til å bli politiske fanger. Etter krigens slutt fikk de tyske soldatene i landet status som krigsfanger, og ble holdt internert eller satt til minerydding og andre oppgaver. Denne artikkelen omhandler primært de tyske leirene som ble drevet fra [[1941]] til [[1945]].</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Etterstadleiren.jpg|[[Etterstadleiren]], ''Lager Etterstad'' på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] i [[Oslo]], opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]], i tilknytning til hadde [[Schutzstaffel|SS-Totenkopf-Verbände]] en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av [[Stalag 303]].|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1949}} | ||
'''[[Krigsfangeleire]]''' i Norge under [[andre verdenskrig]] ble i det meste av krigen brukt til [[Sovjetunionen|sovjetiske]], [[Polen|polske]] og [[Jugoslavia|jugoslaviske]] krigsfanger. De norske krigsfangene fra den første perioden ble for det meste sluppet raskt ut, med unntak av noen som gikk rett over til å bli politiske fanger. Etter krigens slutt fikk de tyske soldatene i landet status som krigsfanger, og ble holdt internert eller satt til minerydding og andre oppgaver. Denne artikkelen omhandler primært de tyske leirene som ble drevet fra [[1941]] til [[1945]].</onlyinclude> | |||
==Leirene== | ==Leirene== | ||
Leirene hadde betegnelsen '''Stalag''', som var en forkortelse for ''Stammlager'', som igjen var en forkortelse for ''Kriegsgefangenen-Mannschafts-Stammlager''. Dette var leirer for stridende mannskaper, i motsetning til politiske fanger eller andre som ble ansett for motstandere av [[nasjonalsosialisme]]n. | |||
Det var fire hovedleire i Norge: | Det var fire hovedleire for krigsfanger i Norge: | ||
* [[Stalag 303]] i [[Lillehammer]], opprettet september 1941 | * [[Stalag 303]] i [[Lillehammer]], opprettet september 1941 | ||
| Linje 18: | Linje 20: | ||
Forholdene i leirene var svært brutale, og ble preget av at vaktene så på fangene som «undermennesker» som skulle arbeide seg til døde. Krigsfangeleirene ble dermed nærmest å regne som dødsleire. Det ser ikke ut til at overføringen fra Wehrmacht til SS førte til noen stor endring i fangenes kår. | Forholdene i leirene var svært brutale, og ble preget av at vaktene så på fangene som «undermennesker» som skulle arbeide seg til døde. Krigsfangeleirene ble dermed nærmest å regne som dødsleire. Det ser ikke ut til at overføringen fra Wehrmacht til SS førte til noen stor endring i fangenes kår. | ||
I tillegg til de tyske vaktene gjorde rundt 360 nordmenn i løpet av krigen tjeneste som vakt i leirene. | == Norske vaktmannskaper == | ||
I tillegg til de tyske vaktene gjorde rundt 360 nordmenn i løpet av krigen tjeneste som vakt i leirene. gjennom [[Hirdvaktbataljonen]] og [[SS-Vaktbataljon 6]]. De fleste av dem var rekruttert fra [[Hirden]], de yngste helt ned til 16 årsalderen. | |||
Også de norske fangevokterne sto for omfattende mishandling av fangene, særlig de yngste av dem, så brutalt at også SS-folkene reagerte. Hirdsjef [[Oliver Møystad]] måtte skrive til Quisling og be om at de yngste hirdmennene ble fjernet fra tjenesten. | |||
==Fangene== | ==Fangene== | ||
| Linje 24: | Linje 29: | ||
Det var ved krigens slutt ca. 78 200 krigsfanger i Norge. Av disse var sovjetiske borgere det desidert største gruppe, 75 000. I tillegg var det omkring 1600 polakker og like mange jugoslaver. Det totale antall krigsfanger som var i Norge i løpet av krigen er høyere, da et betydelig antall døde før frigjøringen. | Det var ved krigens slutt ca. 78 200 krigsfanger i Norge. Av disse var sovjetiske borgere det desidert største gruppe, 75 000. I tillegg var det omkring 1600 polakker og like mange jugoslaver. Det totale antall krigsfanger som var i Norge i løpet av krigen er høyere, da et betydelig antall døde før frigjøringen. | ||
I tillegg må nevnes fenomenet med myrsoldatene som til slutt ble plassert i en leir på Åsen i [[Brevik]]. Disse kom egentlig fra [[Finnmark]], men etter at den røde arme rullet inn over Øst-Finnmark ble også disse i likhet med sivilister fra Finnmark og [[Nord-Troms]] tvangsevakuert sørover. I juli 1945 ble de siste myrsoldatene som da var samlet ved siden av "russseleiren" på [[Trondenes]] ved [[Harstad]] lastet ombord i et skip med destinasjon Tyskland. Men skipet ble omdirigert og gikk altså inn til Brevik hvor disse nær 300 fangene ble plassert på Åsen - under tysk overvåking og vakt. Tyskerleiren på Åsen var samlingsleir for tyske soldater dømt av tysk krigrett og den tyske krigsretten var i funksjon her i flere måneder etter at den 2. verdenskrig var slutt! Fangene kom ikke hjem til Tyskland før våren 1946! | |||
Årsaken til at de ble sendt til Norge var det store behovet for arbeidskraft i forbindelse med byggingen av [[Festung Norwegen]]. De første transportene kom med skip fra Stettin høsten 1941. De verste forholdene under tvangsarbeidet var de ved [[Blodveien]], en strekning av [[E6|Riksvei 50]] i [[Nordland]], og under byggingen av [[Nordlandsbanen]]. | |||
Minst 13 000 av de sovjetiske fangene omkom. Polakkene hadde noe bedre forhold, og det ser ut til at det var få som omkom. Jugoslavene, der det særlig var serbere som kom til Norge, hadde de første årene ekstremt harde kår. De ble regnet som politiske fanger og ble dermed plassert i [[fengsler og fangeleire under andre verdenskrig|fangeleire]] under SS. De hadde blitt tildelt [[Josef Terboven]] som arbeidskraft av en Polizeiführer i Serbia som han kjente. Av de 4200 serberne som kom til Norge overlevde bare rundt 1600 fram til våren [[1943]], da de ble overført fra SS til Wehrmacht. Det var allikevel fortsatt slik at vaktene fikk beskjed om at dersom en sovjetisk fange forsøkte å flykte skulle de skyte etter bena, men hvis en serber forsøkte å stikke av skulle de skyte for å drepe. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 35: | Linje 40: | ||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/r/r4.html#russerleire|Russerleire}} | * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/r/r4.html#russerleire|Russerleire}} | ||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s3.html#serberleire|Serberleire}} | * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s3.html#serberleire|Serberleire}} | ||
* [[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Karl Heinz Hoffmann» i ''Brevik før og når, Brevik historielag Årbok 2016''. | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
[[kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]] | |||
[[Kategori:Organisation Todt]] | |||
[[Kategori:Lillehammer kommune]] | [[Kategori:Lillehammer kommune]] | ||
[[Kategori:Alta kommune]] | [[Kategori:Alta kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Sør-Varanger kommune]] | ||
[[Kategori:Oppdal kommune]] | [[Kategori:Oppdal kommune]] | ||
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]] | |||
[[Kategori:Harstad kommune]] | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
{{ikke koord}} | |||