Krigshistorie Hemnes i Nordland/06: Krigsfanger i Korgen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Krigshistorie Hemnes i Nordland}}
{{TOC right}}
Av strategiske grunner forserte tyskerne planene om riksvegforbindelse over Vesterfjellet (som i dag stort sett bare kalles "Korgfjellet"). Arbeidet kom for alvor i gang hausten 1941. I september 1941 skal 70-100 mann ha vært i arbeid på korgsida av fjellet.
Av strategiske grunner forserte tyskerne planene om riksvegforbindelse over Vesterfjellet (som i dag stort sett bare kalles "Korgfjellet"). Arbeidet kom for alvor i gang hausten 1941. I september 1941 skal 70-100 mann ha vært i arbeid på korgsida av fjellet.


Linje 23: Linje 23:
Av de rundt 10.000 jugoslaviske krigsfangene som ble deportert til Norge overlevde om lag 1 900 stk.  
Av de rundt 10.000 jugoslaviske krigsfangene som ble deportert til Norge overlevde om lag 1 900 stk.  


Et eksempel på redselsregimet i leirene: Da to fanger i Korgen drepte en tysk vokter og rømte, ble det som hevn skutt 39 fanger i Korgen og 20 i Osen. Dette var den 17. juli 1944. De nærmeste dagene ble det på Reichskommissar Terbovens personlige ordre skutt om lag 400 krigsfanger i forskjellige leirer - som hevn for én død tysker.  
Et eksempel på redselsregimet i leirene: Da to fanger i Korgen drepte en tysk vokter og rømte, ble det som hevn skutt 39 fanger i Korgen og 20 i Osen. Dette var den 17. juli 1942. De nærmeste dagene ble det på Reichskommissar Terbovens personlige ordre skutt om lag 400 krigsfanger i forskjellige leirer - som hevn for én død tysker.


=== Unntakstilstand ===
=== Unntakstilstand ===
Linje 171: Linje 171:
Kart og kompass til tross, i terrenget hadde Milenko tatt feil av retningene. De havna først like ved fangeleiren i Knutlia på sørsida av Vesterfjellet. Harald Knutli fulgte dem videre på veg, på den smale passasjen mellom fangeleiren i Osen og Luktvatnet. Derfra kom serberen til Svartvatnet øverst i Kongsdalen, men han tulla seg derifra og ned til Kjuklingmoen. Derfra tok han seg fram til Storskogen, ble rodd over elva og for over Bleikvatnet og videre til Røsvatnet. Han hadde brukt ei veke på flukten.
Kart og kompass til tross, i terrenget hadde Milenko tatt feil av retningene. De havna først like ved fangeleiren i Knutlia på sørsida av Vesterfjellet. Harald Knutli fulgte dem videre på veg, på den smale passasjen mellom fangeleiren i Osen og Luktvatnet. Derfra kom serberen til Svartvatnet øverst i Kongsdalen, men han tulla seg derifra og ned til Kjuklingmoen. Derfra tok han seg fram til Storskogen, ble rodd over elva og for over Bleikvatnet og videre til Røsvatnet. Han hadde brukt ei veke på flukten.


Han var på besøk her i 1950, sammen med forfatteren Sigurd Evensmo, mens de holdt på med å spille inn filmen "Blodveien."
Han var på besøk her i 1950, sammen med forfatteren [[Sigurd Evensmo]], mens de holdt på med å spille inn filmen "Blodveien."
Milenko bor i Beograd. Det er to år siden sist jeg snakka med ham. Da var de begynt å krige i Jugoslavia. Han sa at det blir aldri slutt på den krigen, og det ser ut til å stemme.
Milenko bor i Beograd. Det er to år siden sist jeg snakka med ham. Da var de begynt å krige i Jugoslavia. Han sa at det blir aldri slutt på den krigen, og det ser ut til å stemme.


Linje 206: Linje 206:
Halvanna måned etter at krigen var slutt reiste fangene heim, forteller Trygve Boge.  
Halvanna måned etter at krigen var slutt reiste fangene heim, forteller Trygve Boge.  


[[Kategori:Krigshistorie Hemnes i Nordland]]
{{Krigshistorie Hemnes i Nordland}}
 
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Hemnes kommune]]