291 440
redigeringer
+ bilde
m (→Galleri) |
(+ bilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kristen Rivertz ca 1910 OB.F21534b.jpg|Kristen Rivertz, fotografert 1910/1911.|Ukjent}} | {{thumb|Kristen Rivertz ca 1910 OB.F21534b.jpg|Kristen Rivertz, fotografert 1910/1911.|Ukjent}} | ||
{{thumb|Tøyengata 47 i 1915 Wilse A-20031 Ua 0013 034.jpg|Tre arbeiderleiegårder i Tøyengata 47, oppført 1913. Dette var en helt ny arkitektur for slike leiegårder.|Anders Beer Wilse (1915)}} | |||
'''[[Kristen Rivertz|Kristen Tobias Rivertz]]''' (født [[29. desember]] [[1862]] i [[Korgen]] i [[Hemnes kommune]], død [[11. oktober]] [[1937]] i [[Oslo]]) var en arkitekt som var særlig aktiv i [[Oslo]] og [[Ålesund]]. Han ble en av de fremste arkitekter innen [[jugendstil]]en, og flere av hans leiegårder fra [[1910-åra]] hadde banebrytende design. | '''[[Kristen Rivertz|Kristen Tobias Rivertz]]''' (født [[29. desember]] [[1862]] i [[Korgen]] i [[Hemnes kommune]], død [[11. oktober]] [[1937]] i [[Oslo]]) var en arkitekt som var særlig aktiv i [[Oslo]] og [[Ålesund]]. Han ble en av de fremste arkitekter innen [[jugendstil]]en, og flere av hans leiegårder fra [[1910-åra]] hadde banebrytende design. | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
Fra [[1894]] begynte han å arbeide i [[jugendstil]]. Sammen med blant annet [[Heinrich Jürgensen]], [[Carl Michaelsen]] og [[Henrik Bull]] ble han en av de ledende arkitektene innen denne nye stilen. [[Kristianiakrakket]] i [[1898]]–[[1899]] førte til at byggeaktiviteten i hovedstaden sank dramatisk. [[Bybrannen i Ålesund 1904]] ble redningen for flere arkitekter. Rivertz samarbeidet med Heinrich Jürgensen om en rekke bygninger i jugendstil i Ålesund. Spesielt kan man framheve [[Arbeidersamfundet (Ålesund)|Arbeidersamfundet]] med en klassisistisk fasade. Rivertz forsøkte å etablere seg for lengre tid i [[Kristiansund]] da byen innførte [[murtvang]], men lyktes ikke. | Fra [[1894]] begynte han å arbeide i [[jugendstil]]. Sammen med blant annet [[Heinrich Jürgensen]], [[Carl Michaelsen]] og [[Henrik Bull]] ble han en av de ledende arkitektene innen denne nye stilen. [[Kristianiakrakket]] i [[1898]]–[[1899]] førte til at byggeaktiviteten i hovedstaden sank dramatisk. [[Bybrannen i Ålesund 1904]] ble redningen for flere arkitekter. Rivertz samarbeidet med Heinrich Jürgensen om en rekke bygninger i jugendstil i Ålesund. Spesielt kan man framheve [[Arbeidersamfundet (Ålesund)|Arbeidersamfundet]] med en klassisistisk fasade. Rivertz forsøkte å etablere seg for lengre tid i [[Kristiansund]] da byen innførte [[murtvang]], men lyktes ikke. | ||
I stedet vendte han tilbake til Kristiania, i [[1910]]. Der sto han bak [[Det Rivertzke boligkompleks]], kalt «River'n» på [[Sagene (strøk)|Sagene]], som var et kompleks av landets første kommunalt finansierte leiegårder. Leiegården hadde en helt ny utforming, der økt levestandard og med det økt livskvalitet var et sentralt mål. Leilighetene var små, men de var anlagt slik at alle ville ha sol enten morgen eller kveld, og hadde dusj og wc. De små bakgårdene forsvant, og ble erstatta av åpne områder foran og bak blokkene. Flere slike leiegårder ble oppført, med [[Arne Enger]] som assistent under arbeidet. Rivertz jobba i samme periode også med andre prosjekter, som et luksuriøst boligkompleks på [[Frogner terrasse]]. | I stedet vendte han tilbake til Kristiania, i [[1910]]. Der sto han fra [[1911]] bak [[Det Rivertzke boligkompleks]], kalt «River'n» på [[Sagene (strøk)|Sagene]], som var et kompleks av landets første kommunalt finansierte leiegårder. Et tilsvarende kompleks av tre leiegårder i [[Tøyengata]] var klart i [[1913]]. Leiegården hadde en helt ny utforming, der økt levestandard og med det økt livskvalitet var et sentralt mål. Leilighetene var små, men de var anlagt slik at alle ville ha sol enten morgen eller kveld, og hadde dusj og wc. De små bakgårdene forsvant, og ble erstatta av åpne områder foran og bak blokkene. Flere slike leiegårder ble oppført, med [[Arne Enger]] som assistent under arbeidet. Rivertz jobba i samme periode også med andre prosjekter, som et luksuriøst boligkompleks på [[Frogner terrasse]]. | ||
Hans leiegårdsarkitekter fra 1910-åra, kombinert med skribentvirksomhet og et engasjement i sosialpolitiske saker, regnes som faktorer i utvikling fram mot [[hagebybevegelsen]] og [[OBOS]]. Han kom samtidig i konflikt med byplansjef [[Harald Hals]]. | Hans leiegårdsarkitekter fra 1910-åra, kombinert med skribentvirksomhet og et engasjement i sosialpolitiske saker, regnes som faktorer i utvikling fram mot [[hagebybevegelsen]] og [[OBOS]]. Han kom samtidig i konflikt med byplansjef [[Harald Hals]]. | ||