4 019
redigeringer
→Liv og virke
m (→Liv og virke) |
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Kristian Brinch Koren foto.jpg| Kristian Brinch Koren fotografert mellom 1915 og 1920.|Ukjent/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Kristian Brinch Koren]]''' (født 23. mai 1863 i Trondheim, død 10. februar 1938 i Oslo), var filolog og arkivar, stiftsarkivar i Trondheim fra 1891 og deretter landets sjuende [[riksarkivar]] fra 1913 til han gikk av med pensjon i 1933. | '''[[Kristian Brinch Koren]]''' (født 23. mai 1863 i Trondheim, død 10. februar 1938 i Oslo), var filolog og arkivar, stiftsarkivar i Trondheim fra 1891 og deretter landets sjuende [[riksarkivar]] fra 1913 til han gikk av med pensjon i 1933. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Kristian Brinch Koren var født i Hornemansgården i Trondheim, hvor hans far da var praktiserende lege. I 1867 flyttet familien fra Trondheim til Nordfjord, og seks år senere til Christiania, hvor Koren tok examen artium i 1881 ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katadralskole]]. | Kristian Brinch Koren var født i [[Hornemansgården]] i Trondheim, hvor hans far da var praktiserende lege. I 1867 flyttet familien fra Trondheim til Nordfjord, og seks år senere til Christiania, hvor Koren tok examen artium i 1881 ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katadralskole]]. | ||
Som student ved universitetet i Christiania var Koren aktiv i Studentersamfunnet, herunder var han dets arkivar. Fortsatt som student, i 1885, ga han ut sitt første arbeid; ''Fortegnelse over filologer, realister og mineraloger fra Norges Universitetet 1813-1884.'' | Som student ved universitetet i Christiania var Koren aktiv i Studentersamfunnet, herunder var han dets arkivar. Fortsatt som student, i 1885, ga han ut sitt første arbeid; ''Fortegnelse over filologer, realister og mineraloger fra Norges Universitetet 1813-1884.'' | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Med permisjon fra stiftsarkivarembetet oppholdt han seg to ganger, i 1891 og 1892, i England med stipend, hvor han foretok studier i engelske arkiver og bibliotek, og fotograferte diplomer og andre kilder til Norges historie. Etter hjemkomsten fra England utga Koren i 1893, som et resultat av arbeidet der, publikasjonen ''Om kilder til Norges historie i middelalderen i engelske arkiver.'' | Med permisjon fra stiftsarkivarembetet oppholdt han seg to ganger, i 1891 og 1892, i England med stipend, hvor han foretok studier i engelske arkiver og bibliotek, og fotograferte diplomer og andre kilder til Norges historie. Etter hjemkomsten fra England utga Koren i 1893, som et resultat av arbeidet der, publikasjonen ''Om kilder til Norges historie i middelalderen i engelske arkiver.'' | ||
Ved siden av å være statsarkivar var Koren mellom 1896 og 1900 også bibliotekar ved Videnskapsselskapets bibliotek. I sin tid her kjøpte han inn kgl. fullmektig [[Thorvald Boeck]]s boksamling, det største privatbiblioteket i landet. Da Trondheim i 1897 | Ved siden av å være statsarkivar var Koren mellom 1896 og 1900 også bibliotekar ved Videnskapsselskapets bibliotek. I sin tid her kjøpte han inn kgl. fullmektig [[Thorvald Boeck]]s boksamling, det største privatbiblioteket i landet. Da Trondheim i 1897 feiret sitt 900-årsjubileum tok Koren iniativ til en historisk byutstilling, i samarbeid med daværende direktør for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (senere sjef for [[Nasjonalgalleriet]]), [[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]]. Fra 1910 til 1913 var Koren dessuten Statens representant i Videnskapsselskapets direksjon. | ||
6. desember 1912 Koren utnevnt til landets sjuende [[riksarkivar]] etter [[Ebbe Hertzberg]], og han flyttet derfor fra Trondheim til Kristiania, hvor han startet i embetet i 1913. Under sin tid som riksarkivar sto Koren for en rekke nødvendige moderniseringstiltak, som nye bygninger for statsarkivene i Bergen (1921), Trondheim (1927) og Kristiansand (1934). | 6. desember 1912 Koren utnevnt til landets sjuende [[riksarkivar]] etter [[Ebbe Hertzberg]], og han flyttet derfor fra Trondheim til Kristiania, hvor han startet i embetet i 1913. Under sin tid som riksarkivar sto Koren for en rekke nødvendige moderniseringstiltak, som nye bygninger for statsarkivene i Bergen (1921), Trondheim (1927) og Kristiansand (1934). | ||
Koren satt i stillingen som riksarkivar til han gikk av for aldersgrensen i 1933. | Koren satt i stillingen som riksarkivar til han gikk av for aldersgrensen i 1933. Som pensjonist drev han [[Norsk Arkivbyrå]] sammen med [[Gudrun Johnson Høibo]]. Dette var et privat foretak som bisto slekts- og lokalhistorikere. | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb | {{thumb|Kristian Brinch Koren familiegrav Oslo.jpg| Kristian Brinch Koren er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}} | ||
I en minnetale over Kristian Brinch Koren 9. mai 1938 i Kongelige | I en minnetale over Kristian Brinch Koren 9. mai 1938 i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], (senere trykket), uttalte Theodor Petersen blant annet: | ||
{{sitat|Om hans virke som sådan er fra kyndigste hold uttalt at han opnådde større resultater enn noen norsk riksarkivar før ham. Hans hjertesak var å sørge for at arkivene fikk de husrum de hadde bruk for. Vakre og moderne arkiver i Bergen, Trondheim og Kristiansand er minnesmerker over riksarkivar Koren. … Korens litterære produksjon blev ikke særlig stor. Hans embedsgjerning la jo sterkt beslag på hans tid, navnlig gjelder dette efterat han overtok en riksarkivars byrdefulle og utsatte embede, og for en mann der som Koren var full av iniativ og planer, blev der ikke særlig meget tid til overs til litterært arbeid.}} | {{sitat|Om hans virke som sådan er fra kyndigste hold uttalt at han opnådde større resultater enn noen norsk riksarkivar før ham. Hans hjertesak var å sørge for at arkivene fikk de husrum de hadde bruk for. Vakre og moderne arkiver i Bergen, Trondheim og Kristiansand er minnesmerker over riksarkivar Koren. … Korens litterære produksjon blev ikke særlig stor. Hans embedsgjerning la jo sterkt beslag på hans tid, navnlig gjelder dette efterat han overtok en riksarkivars byrdefulle og utsatte embede, og for en mann der som Koren var full av iniativ og planer, blev der ikke særlig meget tid til overs til litterært arbeid.}} | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037045030164 Folketellingen 1900 for Kristiania] | *[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037045030164 Folketellingen 1900 for Kristiania] | ||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036806023841 Folketellingen 1910 for Trondheim] | *[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036806023841 Folketellingen 1910 for Trondheim] | ||
* {{hbr1-1|pf01036806023841|Kristian Brinch Koren}}. | |||
{{startboks}} | |||
{{Verv | Forgjenger= [[Ebbe Hertzberg]]| Hva= [[Riksarkivar]]| Startår= [[1913]]| Sluttår= [[1933]]| Etterfølger=[[Asgaut Steinnes]]}} | |||
{{sluttboks}} | |||
{{DEFAULTSORT:Koren,Kristian Brinch}} | {{DEFAULTSORT:Koren,Kristian Brinch}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Arkivarer]] | [[Kategori:Arkivarer]] | ||
[[Kategori:Riksarkivarer]] | |||
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]] | [[Kategori:Embets- og tjenestemenn]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1938]] | [[Kategori:Dødsfall i 1938]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1863]] | [[Kategori:Fødsler i 1863]] | ||
{{bm}} | |||