291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Saken gikk og gikk, og problemene bare vokste. Først i 1857 hadde man kommet så langt at det ble fatta et vedtak. Da var situasjonen annerledes enn i 1832 og 1843, og ideen om Akerstad ble forlatt. Det ble også slik at man ikke bare la flere forstadsområder under byens jurisdiksjon, men i stedet innlemma dem i selve kjøpstaden. Vedtaket omfatta et langt større område en tidligere utvidelser: Alle de gamle forstedene, [[Grünerløkka]], østlige og nordlige deler av [[Sagene (strøk)|Sagene]] (som hadde vokst fram etter at det opprinnelige Sagene var lagt under byen) og noen mindre områder på vestsida av Akerselva ble innlemma i kjøpstaden. Det nye kjøpstadsområdet ble da på 9789 dekar. Vedtaket trådte i kraft 1. januar 1859. | Saken gikk og gikk, og problemene bare vokste. Først i 1857 hadde man kommet så langt at det ble fatta et vedtak. Da var situasjonen annerledes enn i 1832 og 1843, og ideen om Akerstad ble forlatt. Det ble også slik at man ikke bare la flere forstadsområder under byens jurisdiksjon, men i stedet innlemma dem i selve kjøpstaden. Vedtaket omfatta et langt større område en tidligere utvidelser: Alle de gamle forstedene, [[Grünerløkka]], østlige og nordlige deler av [[Sagene (strøk)|Sagene]] (som hadde vokst fram etter at det opprinnelige Sagene var lagt under byen) og noen mindre områder på vestsida av Akerselva ble innlemma i kjøpstaden. Det nye kjøpstadsområdet ble da på 9789 dekar. Vedtaket trådte i kraft 1. januar 1859. | ||
Utvidelsen i 1859 løste ikke problemet, den bare flytta det. Det var fortsatt attraktivt å slå seg til nær kjøpstaden, men i et område uten nevneverdig regulering. Industrialisering førte til at veksten bare økte, og mange arbeiderfamilier hadde ikke råd til å bo innafor bygrensa. Kristiania, Aker og en kongelig kommisjon så på problemet i 1870-åra, og kom fram til samme løsning som sist - men denne gang mye raskere. I 1875 var den kongelige kommisjonen ferdig med sin innstilling. | Utvidelsen i 1859 løste ikke problemet, den bare flytta det. Det var fortsatt attraktivt å slå seg til nær kjøpstaden, men i et område uten nevneverdig regulering. Industrialisering førte til at veksten bare økte, og mange arbeiderfamilier hadde ikke råd til å bo innafor bygrensa. Kristiania, Aker og en kongelig kommisjon så på problemet i 1870-åra, og kom fram til samme løsning som sist - men denne gang mye raskere. I 1875 var den kongelige kommisjonen ferdig med sin innstilling. Nå skulle [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]] i nord og områder helt bort til [[Frognerelva]] i vest innlemmes. Stortinget behandla saken, og var enig i den vestlige utvidelsen. Men Nydalen forble inntil videre i Aker herred. 1. januar 1878 trådte endringa i kraft, og byen vokste til 16 294 dekar. En viktig konsekvens var at hele den gamle bymarka nå var del av kjøpstaden. Like etter utvidelsen ble det også fatta vedtak om at det i enkelt områder i Aker, tett opp mot bygrensa, var Kristianias byggeregler som skulle gjelde. Dermed skulle man unngå at det nok en gang oppsto trange trehusområder i grenseområdet. | ||
I perioden vi tar for oss her kom det bare én utvidelse til. Det kom rett nok en ny debatt i 1930-åra, da man ville innlemme [[Marienlyst (Oslo)|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. Men disse sakene ble liggende. I 1938 ble [[Sjursøya]], som den gang faktisk var ei øy, innlemma i byen med sine 181 dekar. De andre forslagene ble stående og stange, inntil krigsutbruddet satte en midlertidig stopper for alle slike prosesser. Byen omfatta altså på slutten av vår periode 16 485 dekar. Til sammenlikning omfatta den etter sammenslåing av Oslo og Aker i 1949 hele 453 442 dekar - i 1940 snakker vi altså fortsatt om en by som var svært liten i forhold til dagens Oslo kommune. | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||