Kristiania/Oslo 1814–1940: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 26: Linje 26:


I perioden vi tar for oss her kom det bare én utvidelse til. Det kom rett nok en ny debatt i 1930-åra, da man ville innlemme [[Marienlyst (Oslo)|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. Men disse sakene ble liggende. I 1938 ble [[Sjursøya]], som den gang faktisk var ei øy, innlemma i byen med sine 181 dekar. De andre forslagene ble stående og stange, inntil krigsutbruddet satte en midlertidig stopper for alle slike prosesser. Byen omfatta altså på slutten av vår periode 16 485 dekar. Til sammenlikning omfatta den etter sammenslåing av Oslo og Aker i 1949 hele 453 442 dekar - i 1940 snakker vi altså fortsatt om en by som var svært liten i forhold til dagens Oslo kommune.
I perioden vi tar for oss her kom det bare én utvidelse til. Det kom rett nok en ny debatt i 1930-åra, da man ville innlemme [[Marienlyst (Oslo)|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. Men disse sakene ble liggende. I 1938 ble [[Sjursøya]], som den gang faktisk var ei øy, innlemma i byen med sine 181 dekar. De andre forslagene ble stående og stange, inntil krigsutbruddet satte en midlertidig stopper for alle slike prosesser. Byen omfatta altså på slutten av vår periode 16 485 dekar. Til sammenlikning omfatta den etter sammenslåing av Oslo og Aker i 1949 hele 453 442 dekar - i 1940 snakker vi altså fortsatt om en by som var svært liten i forhold til dagens Oslo kommune.
== Navneendringene ==
{{Utdypende artikkel|Oslos bynavn}}{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}Byen hadde som nevnt to navneendringer i denne perioden: Fra Christiania til Kristiania og fra Kristiania til Oslo. Den første henger sammen med språkstrid, og var en glidende overgang. Den andre kan kanskje best beskrives som en identitetskrise, og kom nokså brått gjennom et vedtak i jubileumsåret 1924.
Bruken av K i stedet for CH finner vi første gang i 1850-åra. I 1854 valgte [[Kristiania norske Theater]] å skrive det slik, for å markere en opposisjon mot det mer dansk-orienterte [[Christiania Theater]]. Flere begynte å ta det i bruk, og i 1877 ble det bestemt at det var K-formen som skulle brukes i statlige sammenhenger. Men det ble ikke fatta noe vedtak om en formell navneendring. Her er det viktig å være klar over at man på 1800-tallet hadde en annen innstilling til skrivemåter for navn, og til rettskriving generelt, enn vi har i dag. Det var forståelse som var sentralt, ikke fast skrivemåte. I samtida var det nok mange som ikke oppfatta dette som en navneendring, bare som en justering av hva som var vanligste skrivemåte. Byen selv vinglet lenge mellom de to skrivemåtene. På grensesteinene fra 1878/1879 står det en K på bysida, ikke en C. Her ser vi altså at byen fulgte staten etter kort tid. Men først i 1897 ble det bestemt at Kristiania skulle være standard skrivemåte. Heller ikke lokale myndigheter gjorde noe formelt vedtak om navneendring, da heller ikke de oppfatta endring av staving som en faktisk navneendring.
Endringa i 1925 var mer dramatisk. Det var [[Det Norske Samlaget]] som dro i gang det hele i 1914, da de brukte Oslo som betegnelse på hele byen. Siden flyttinga av byen i 1624 hadde Oslo vært navnet på det området vi i dag kaller [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Det var en logisk måte å gjøre det på, for den nye byen ved festningen skulle ha navnet Christiania etter kongen, mens det gamle navnet Oslo var knytta til branntomta lenger øst. Dette holdt seg gjennom flere århundrer. I kilder finner vi slikt som Oslo menighet, som var det vanlige navnet på det som ble [[Gamlebyen menighet]]. Slik sett kan vi si at også denne endringa begynner med en språkstrid - det å kaste av seg det danske kongenavnet og ta tilbake det norske navnet.
Debatten rundt dette gikk i ti års tid, og temperaturen kunne bli høy. Når det lenger opp, kanskje litt flåsete, er omtalt som en identitetskrise skyldes det at debatten tok en uventa vending. I 1924 skulle det være storstilt feiring av 300-årsjubileet for byens grunnleggelse. Og under denne feiringa skjedde det at en rekke toneangivende personer gikk inn for å endre bynavnet. Det overraskende var at de fleste av dem ikke var folk som sto Samlaget og [[Landsmål|landsmålet]] nær. Det ser ut til at feiringa av jubileet for opprettelsen av Kristiania førte til et økt fokus på at byen jo er mye eldre. Og det er her det oppstår en slags identitetskrise: Kristiania kunne ikke sies å være eldre enn 300 år, for det var i 1624 at kongen faktisk ikke bare flytta byen, men oppretta en helt ny kjøpstad og fratok det gamle Oslo byprivilegiene. Men Oslo hadde eksistert siden 1000-tallet. Skulle man virkelig feire byen, måtte man ta med hele byens historie. Og for å gjøre det måtte man også vurdere å ta tilbake dens gamle navn. Selve jubileumsfeiringa ble faktisk ikke det den skulle vært. Det var en flott byhistorisk utstilling på festninga, og en del mindre arrangementer, men navnestriden satte en demper på det hele. I løpet av året ble det, med rekordfart må man si med tanke på hvor stor endring det var, fatta vedtak om at byen fra 1. januar 1925 skulle hete Oslo. Og det som de siste 300 årene hadde blitt kalt Oslo, skulle hete Gamlebyen.
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]