Kristiania/Oslo 1814–1940: Forskjell mellom sideversjoner

Nå ble det slik at Norges selvstendighet ble kortvarig. Etter [[krigen mot Sverige 1814]] kom [[Mossekonvensjonen]], og i løpet av en hektisk høst kom Norge inn i personalunion med Sverige. Like fullt var dette en annen posisjon enn den Norge hadde hatt som dansk lydrike siden 1500-tallet. Stortinget skulle bevares, og Norge hadde egne lover og domstoler. Vi hadde også egen regjering, men den var delt i en statsrådsavdeling i Stockholm og et ministerium i Kristiania, lenge med en stattholder som leder. Kristiania var altså ikke alene om ha ha hovedstadsfunksjoner etter at unionen ble inngått. Men med tanke på byens utvikling er statusen som hovedstad sentral, for den førte til store offentlige byggeprosjekter. Ikke minst er [[Det kongelige slott]] og [[Stortingsbygningen]] viktige. Når vi tar for oss denne perioden, er altså statusen som hovedstad noe man må ha med i tankene for å forstå utviklinga.

{{Utdypende artikkel|Oslos byutvidelser}}

{{thumb|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}}

Aker herred sto i en spesiell situasjon. Den delen av herredet som ble styrt fra Kristiania var rett nok ikke så veldig stor geografisk, men den omfatta en betydelig del av befolkninga. Forstedene var tettbygde og trangbodde, mens resten av herredet var landsbygd med mer spredt bebyggelse. En stor utfordring for Aker var fattigvesenet. Rett nok bar Kristiania byrden i de delene av forstedene som var underlagt byen, men grensene ble stadig sprengt, og Aker hadde uforholdsmessig mange fattige innafor sitt ansvarsområdet. For å bøte på dette foreslo Akers fattigkommisjon i 1832 at et betydelig større området skulle underlegges byen. En kongelig kommisjon mente i 1843 at dette var en god plan, men på samme tid kom også et annet forslag. Tanken var da å opprette nok en kjøpstad, som skulle hete [[Akerstad]]. Denne skulle i hovedsak dekke [[Grønland (Oslo)|Grønland]] og [[Enerhaugen]].

Saken gikk og gikk, og problemene bare vokste. Først i 1857 hadde man kommet så langt at det ble fatta et vedtak. Da var situasjonen annerledes enn i 1832 og 1843, og ideen om Akerstad ble forlatt. Det ble også slik at man ikke bare la flere forstadsområder under byens jurisdiksjon, men i stedet innlemma dem i selve kjøpstaden. Vedtaket omfatta et langt større område en tidligere utvidelser: Alle de gamle forstedene, [[Grünerløkka]], østlige og nordlige deler av [[Sagene (strøk)|Sagene]] (som hadde vokst fram etter at det opprinnelige Sagene var lagt under byen) og noen mindre områder på vestsida av Akerselva ble innlemma i kjøpstaden. Det nye kjøpstadsområdet ble da på 9789 dekar. Vedtaket trådte i kraft 1. januar 1859.

I perioden vi tar for oss her kom det bare én utvidelse til. Det kom rett nok en ny debatt i 1930-åra, da man ville innlemme [[Marienlyst (Oslo)|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. Men disse sakene ble liggende. I 1938 ble [[Sjursøya]], som den gang faktisk var ei øy, innlemma i byen med sine 181 dekar. De andre forslagene ble stående og stange, inntil krigsutbruddet satte en midlertidig stopper for alle slike prosesser. Byen omfatta altså på slutten av vår periode 16 485 dekar. Til sammenlikning omfatta den etter sammenslåing av Oslo og Aker i 1949 hele 453 442 dekar - i 1940 snakker vi altså fortsatt om en by som var svært liten i forhold til dagens Oslo kommune.

== Statlig byggevirksomhet ==