Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Kristiania/Oslo 1814–1940]] tar for seg [[Oslo|Oslos]] historie fra byen gikk fra provinsby til hovedstad i 1814 og fram til utbruddet av [[andre verdenskrig]] i 1940. Selv om Norge i løpet av høsten 1814 gikk i i personalunion med Sverige, fikk Oslo en helt ny status som følge av oppløsninga av dobbeltmonarkiet [[Danmark-Norge]]. I 1905 ble skiftet enda sterkere, i og med at regjering og konge ikke lenger skulle sitte i Stockholm. Tidlig i denne perioden kom også [[formannskapslovene]], som førte til nye styreformer lokalt. Videre var 1800-tallet en periode der byen flere ganger sprengte sine grenser, og spiste av [[Aker herred]] gjennom [[Oslos byutvidelser|byutvidelser]]. Veksten i folketall førte til mange byggeprosjekter, og mye av den byen vi ser i dag ble til i andre halvdel av 1800-tallet. Mange bygninger fra denne tida står, og mange av de nyere bygningene følger eiendoms- og gatemønsteret fra 1800-tallet. | [[Kristiania/Oslo 1814–1940]] tar for seg [[Oslo|Oslos]] historie fra byen gikk fra provinsby til hovedstad i 1814 og fram til utbruddet av [[andre verdenskrig]] i 1940. Selv om Norge i løpet av høsten 1814 gikk i i personalunion med Sverige, fikk Oslo en helt ny status som følge av oppløsninga av dobbeltmonarkiet [[Danmark-Norge]]. I 1905 ble skiftet enda sterkere, i og med at regjering og konge ikke lenger skulle sitte i Stockholm. Tidlig i denne perioden kom også [[formannskapslovene]], som førte til nye styreformer lokalt. Videre var 1800-tallet en periode der byen flere ganger sprengte sine grenser, og spiste av [[Aker herred]] gjennom [[Oslos byutvidelser|byutvidelser]]. Veksten i folketall førte til mange byggeprosjekter, og mye av den byen vi ser i dag ble til i andre halvdel av 1800-tallet. Mange bygninger fra denne tida står, og mange av de nyere bygningene følger eiendoms- og gatemønsteret fra 1800-tallet. | ||
| Linje 10: | Linje 8: | ||
Nå ble det slik at Norges selvstendighet ble kortvarig. Etter [[krigen mot Sverige 1814]] kom [[Mossekonvensjonen]], og i løpet av en hektisk høst kom Norge inn i personalunion med Sverige. Like fullt var dette en annen posisjon enn den Norge hadde hatt som dansk lydrike siden 1500-tallet. Stortinget skulle bevares, og Norge hadde egne lover og domstoler. Vi hadde også egen regjering, men den var delt i en statsrådsavdeling i Stockholm og et ministerium i Kristiania, lenge med en stattholder som leder. Kristiania var altså ikke alene om ha ha hovedstadsfunksjoner etter at unionen ble inngått. Men med tanke på byens utvikling er statusen som hovedstad sentral, for den førte til store offentlige byggeprosjekter. Ikke minst er [[Det kongelige slott]] og [[Stortingsbygningen]] viktige. Når vi tar for oss denne perioden, er altså statusen som hovedstad noe man må ha med i tankene for å forstå utviklinga. | Nå ble det slik at Norges selvstendighet ble kortvarig. Etter [[krigen mot Sverige 1814]] kom [[Mossekonvensjonen]], og i løpet av en hektisk høst kom Norge inn i personalunion med Sverige. Like fullt var dette en annen posisjon enn den Norge hadde hatt som dansk lydrike siden 1500-tallet. Stortinget skulle bevares, og Norge hadde egne lover og domstoler. Vi hadde også egen regjering, men den var delt i en statsrådsavdeling i Stockholm og et ministerium i Kristiania, lenge med en stattholder som leder. Kristiania var altså ikke alene om ha ha hovedstadsfunksjoner etter at unionen ble inngått. Men med tanke på byens utvikling er statusen som hovedstad sentral, for den førte til store offentlige byggeprosjekter. Ikke minst er [[Det kongelige slott]] og [[Stortingsbygningen]] viktige. Når vi tar for oss denne perioden, er altså statusen som hovedstad noe man må ha med i tankene for å forstå utviklinga. | ||
== | == Byarealet øker == | ||
{{Utdypende artikkel|Oslos byutvidelser}} | {{Utdypende artikkel|Oslos byutvidelser}} | ||
{{thumb|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}} | {{thumb|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}} | ||
Den byen som ble oppretta ved [[Akershus festning]] i 1624 var liten. Selve byen dekka stort sett bare det området vi nå kjenner som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. I tillegg hadde byen jurisdiksjon i tilgrensende forsteder, selv om disse lå i Aker, og den hadde en [[Oslos bymark|bymark]] som ble forvalta av byen. Først i 1735 kom en klargjøring av disse grensene, etter at man gjennom et drøyt århundre stort sett ser ut til å ha styrt etter presedens uten klart definerte grenser. Forstedene fikk da ei grense som grovt sett gikk fra [[Skillebekken ( | Den byen som ble oppretta ved [[Akershus festning]] i 1624 var liten. Selve byen dekka stort sett bare det området vi nå kjenner som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. I tillegg hadde byen jurisdiksjon i tilgrensende forsteder, selv om disse lå i Aker, og den hadde en [[Oslos bymark|bymark]] som ble forvalta av byen. Først i 1735 kom en klargjøring av disse grensene, etter at man gjennom et drøyt århundre stort sett ser ut til å ha styrt etter presedens uten klart definerte grenser. Forstedene fikk da ei grense som grovt sett gikk fra [[Skillebekken (Frogner)|Skillebekkens]] utløp opp til [[Akerselva]] nær [[Bjølsen (gård i Oslo)|Bjølsen]], og så ned langs elva til [[Bjørvika]]. Innafor dette området nevnes i 1745 forstedene [[Pipervika]], [[Grændsen]], [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Sagbanken (Oslo)|Sagbanken]]. Kjøpmannsdistriktet, den delen av byen som var den virkelige [[Kjøpstad|kjøpstaden]] med fulle rettigheter til handel og håndverk, forble uforandra helt til 1784. | ||
En konsekvens av skillet mellom kjøpstaden og forstedene var at det var noe forskjellige regler. I byen var det [[murtvang]] for å forhindre [[Branner i Oslo|bybranner]], mens man i forstedene stort sett bygde i tømmer. Det var lite eller ingen regulering i forstedene, hvilket ga trange og uhygienske forhold. Det var også et stort sosialt og økonomisk skille mellom de som var innafor og de som var utafor kjøpstadsgrensa. For å få et større kjøpstadsområde, og å kunne regulere noen områder veldig tett på kjøpmannsdistriktet, kom den første virkelige byutvidelsen i 1784. Da ble et område langs dagens [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]] innlemma i kjøpstaden. Et tiår seinere fikk også noen enkeltgårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] og dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] del i kjøpstadsrettighetene. | En konsekvens av skillet mellom kjøpstaden og forstedene var at det var noe forskjellige regler. I byen var det [[murtvang]] for å forhindre [[Branner i Oslo|bybranner]], mens man i forstedene stort sett bygde i tømmer. Det var lite eller ingen regulering i forstedene, hvilket ga trange og uhygienske forhold. Det var også et stort sosialt og økonomisk skille mellom de som var innafor og de som var utafor kjøpstadsgrensa. For å få et større kjøpstadsområde, og å kunne regulere noen områder veldig tett på kjøpmannsdistriktet, kom den første virkelige byutvidelsen i 1784. Da ble et område langs dagens [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]] innlemma i kjøpstaden. Et tiår seinere fikk også noen enkeltgårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] og dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] del i kjøpstadsrettighetene. | ||
| Linje 26: | Linje 24: | ||
I perioden vi tar for oss her kom det bare én utvidelse til. Det kom rett nok en ny debatt i 1930-åra, da man ville innlemme [[Marienlyst (Oslo)|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. Men disse sakene ble liggende. I 1938 ble [[Sjursøya]], som den gang faktisk var ei øy, innlemma i byen med sine 181 dekar. De andre forslagene ble stående og stange, inntil krigsutbruddet satte en midlertidig stopper for alle slike prosesser. Byen omfatta altså på slutten av vår periode 16 485 dekar. Til sammenlikning omfatta den etter sammenslåing av Oslo og Aker i 1949 hele 453 442 dekar - i 1940 snakker vi altså fortsatt om en by som var svært liten i forhold til dagens Oslo kommune. | I perioden vi tar for oss her kom det bare én utvidelse til. Det kom rett nok en ny debatt i 1930-åra, da man ville innlemme [[Marienlyst (Oslo)|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. Men disse sakene ble liggende. I 1938 ble [[Sjursøya]], som den gang faktisk var ei øy, innlemma i byen med sine 181 dekar. De andre forslagene ble stående og stange, inntil krigsutbruddet satte en midlertidig stopper for alle slike prosesser. Byen omfatta altså på slutten av vår periode 16 485 dekar. Til sammenlikning omfatta den etter sammenslåing av Oslo og Aker i 1949 hele 453 442 dekar - i 1940 snakker vi altså fortsatt om en by som var svært liten i forhold til dagens Oslo kommune. | ||
== Befolkningsøkning == | |||
Byens befolkning økte voldsomt i løpet av 1800-tallet, fra under 10 000 i 1801 til nær en kvart million i 1900. Dette skyldtes ikke bare tilflytting og fortetting, men også økninga av byens areal som er beskrevet over. | |||
I 1865 hadde folketallet krøpet over 50 000. Veksten var da altså godt i gang, men det er i tida fra 1860-åra og fram mot 1900 at den eksplosive veksten kommer. {{Thumb|Oslos befolkning 1801-1930.JPG|Oslos befolkning 1801–1930.|}} | |||
== Offentlig byggevirksomhet == | |||
[[Eidsvollsmenn|Eidsvollsmennene]] gjorde ikke noe vedtak om hovedstadsspørsmålet - det var selvsagt at det måtte bli Kristiania. Tida som rikshovedstad ble nokså kort, i og med at flere viktige hovedstadsfunksjoner havna i [[Stockholm]]. Men like fullt skulle Norge ha sine egne institusjoner, og det var nødvendig å få disse på plass. I den første tida førte stram økonomi til at det meste måtte improviseres. For eksempel holdt Stortinget og universitetet til i leide lokaler i flere tiår. Blant viktige statlige bygninger er: | |||
* [[Norges Bank]] hadde hovedkontor i [[Trondheim]] helt til 1897. Avdelingskontoret i Kristiania holdt først til i leide lokaler. I 1828 fikk banken eget bygg på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] 3. | |||
* [[Oslo Børs]] ble etablert i 1819, og fikk egen bygning i 1828. | |||
* [[Det Kgl. Frederiks Universitet]] (Universitetet i Oslo) leide først lokaler, og kjøpte så [[Mariboegården (Oslo)|Mariboegården]] i 1820. [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Det astronomiske observatorium]] ble oppført 1831–1833 som den første av universitetets egne bygninger. Først i 1841 ble grunnsteinen til universitetsbygningene ved Karl Johans gate satt ned, og mellom 1851 og 1854 ble bygningene tatt i bruk. | |||
* [[Det kongelige slott]] ble oppført 1825–1848. | |||
* [[Forsvarsdepartementet (Myntgata)|Forsvarsdepartementet i Myntgata]] ble oppført 1834. | |||
* [[Stortingsbygningen]] ble oppført 1861–1866. | |||
* [[Den gamle regjeringsbygningen]] ble oppført først i 1904. | |||
== Privat byggevirksomhet == | |||
Med industrialisering fulgte innflytting fra landsbygda, og behovet for boliger ble stort. Dette førte til forskjellig utvikling i øst og vest, et skille som fortsatt er synlig. I vest ble det villaer og leiegårder med forholdsvis store leiligheter, mens det i øst ble bygd billig og med små leiligheter. Leiegårdene sprang opp i områder der det tidligere hadde vært gårder eller [[Byløkker i Oslo|byløkker]]. | |||
== Navneendring == | |||
{{Utdypende artikkel|Oslos bynavn}}{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}Byen hadde som nevnt to navneendringer i denne perioden: Fra Christiania til Kristiania og fra Kristiania til Oslo. Den første henger sammen med språkstrid, og var en glidende overgang. Den andre kan kanskje best beskrives som en identitetskrise, og kom nokså brått gjennom et vedtak i jubileumsåret 1924. | |||
Bruken av K i stedet for CH finner vi første gang i 1850-åra. I 1854 valgte [[Kristiania norske Theater]] å skrive det slik, for å markere en opposisjon mot det mer dansk-orienterte [[Christiania Theater]]. Flere begynte å ta det i bruk, og i 1877 ble det bestemt at det var K-formen som skulle brukes i statlige sammenhenger. Men det ble ikke fatta noe vedtak om en formell navneendring. Her er det viktig å være klar over at man på 1800-tallet hadde en annen innstilling til skrivemåter for navn, og til rettskriving generelt, enn vi har i dag. Det var forståelse som var sentralt, ikke fast skrivemåte. I samtida var det nok mange som ikke oppfatta dette som en navneendring, bare som en justering av hva som var vanligste skrivemåte. Byen selv vinglet lenge mellom de to skrivemåtene. På grensesteinene fra 1878/1879 står det en K på bysida, ikke en C. Her ser vi altså at byen fulgte staten etter kort tid. Men først i 1897 ble det bestemt at Kristiania skulle være standard skrivemåte. Heller ikke lokale myndigheter gjorde noe formelt vedtak om navneendring, da heller ikke de oppfatta endring av staving som en faktisk navneendring. | |||
Endringa i 1925 var mer dramatisk. Det var [[Det Norske Samlaget]] som dro i gang det hele i 1914, da de brukte Oslo som betegnelse på hele byen. Siden flyttinga av byen i 1624 hadde Oslo vært navnet på det området vi i dag kaller [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Det var en logisk måte å gjøre det på, for den nye byen ved festningen skulle ha navnet Christiania etter kongen, mens det gamle navnet Oslo var knytta til branntomta lenger øst. Dette holdt seg gjennom flere århundrer. I kilder finner vi slikt som Oslo menighet, som var det vanlige navnet på det som ble [[Gamlebyen menighet]]. Slik sett kan vi si at også denne endringa begynner med en språkstrid - det å kaste av seg det danske kongenavnet og ta tilbake det norske navnet. | |||
Debatten rundt dette gikk i ti års tid, og temperaturen kunne bli høy. Når det lenger opp, kanskje litt flåsete, er omtalt som en identitetskrise skyldes det at debatten tok en uventa vending. I 1924 skulle det være storstilt feiring av 300-årsjubileet for byens grunnleggelse. Og under denne feiringa skjedde det at en rekke toneangivende personer gikk inn for å endre bynavnet. Det overraskende var at de fleste av dem ikke var folk som sto Samlaget og [[Landsmål|landsmålet]] nær. Det ser ut til at feiringa av jubileet for opprettelsen av Kristiania førte til et økt fokus på at byen jo er mye eldre. Og det er her det oppstår en slags identitetskrise: Kristiania kunne ikke sies å være eldre enn 300 år, for det var i 1624 at kongen faktisk ikke bare flytta byen, men oppretta en helt ny kjøpstad og fratok det gamle Oslo byprivilegiene. Men Oslo hadde eksistert siden 1000-tallet. Skulle man virkelig feire byen, måtte man ta med hele byens historie. Og for å gjøre det måtte man også vurdere å ta tilbake dens gamle navn. Selve jubileumsfeiringa ble faktisk ikke det den skulle vært. Det var en flott byhistorisk utstilling på festninga, og en del mindre arrangementer, men navnestriden satte en demper på det hele. I løpet av året ble det, med rekordfart må man si med tanke på hvor stor endring det var, fatta vedtak om at byen fra 1. januar 1925 skulle hete Oslo. Og det som de siste 300 årene hadde blitt kalt Oslo, skulle hete Gamlebyen. | |||
== Litteratur og kilder == | |||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | |||
{{Oslos historie}} | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||