Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Kristiania/Oslo 1814–1940]] tar for seg [[Oslo|Oslos]] historie fra byen gikk fra provinsby til hovedstad i 1814 og fram til utbruddet av [[andre verdenskrig]] i 1940. Selv om Norge i løpet av høsten 1814 gikk i i personalunion med Sverige, fikk Oslo en helt ny status som følge av oppløsninga av dobbeltmonarkiet [[Danmark-Norge]]. I 1905 ble skiftet enda sterkere, i og med at regjering og konge ikke lenger skulle sitte i Stockholm. Tidlig i denne perioden kom også [[formannskapslovene]], som førte til nye styreformer lokalt. Videre var 1800-tallet en periode der byen flere ganger sprengte sine grenser, og spiste av [[Aker herred]] gjennom [[Oslos byutvidelser|byutvidelser]]. Veksten i folketall førte til mange byggeprosjekter, og mye av den byen vi ser i dag ble til i andre halvdel av 1800-tallet. Mange bygninger fra denne tida står, og mange av de nyere bygningene følger eiendoms- og gatemønsteret fra 1800-tallet. | [[Kristiania/Oslo 1814–1940]] tar for seg [[Oslo|Oslos]] historie fra byen gikk fra provinsby til hovedstad i 1814 og fram til utbruddet av [[andre verdenskrig]] i 1940. Selv om Norge i løpet av høsten 1814 gikk i i personalunion med Sverige, fikk Oslo en helt ny status som følge av oppløsninga av dobbeltmonarkiet [[Danmark-Norge]]. I 1905 ble skiftet enda sterkere, i og med at regjering og konge ikke lenger skulle sitte i Stockholm. Tidlig i denne perioden kom også [[formannskapslovene]], som førte til nye styreformer lokalt. Videre var 1800-tallet en periode der byen flere ganger sprengte sine grenser, og spiste av [[Aker herred]] gjennom [[Oslos byutvidelser|byutvidelser]]. Veksten i folketall førte til mange byggeprosjekter, og mye av den byen vi ser i dag ble til i andre halvdel av 1800-tallet. Mange bygninger fra denne tida står, og mange av de nyere bygningene følger eiendoms- og gatemønsteret fra 1800-tallet. | ||
| Linje 13: | Linje 11: | ||
{{Utdypende artikkel|Oslos byutvidelser}} | {{Utdypende artikkel|Oslos byutvidelser}} | ||
{{thumb|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}} | {{thumb|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}} | ||
Den byen som ble oppretta ved [[Akershus festning]] i 1624 var liten. Selve byen dekka stort sett bare det området vi nå kjenner som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. I tillegg hadde byen jurisdiksjon i tilgrensende forsteder, selv om disse lå i Aker, og den hadde en [[Oslos bymark|bymark]] som ble forvalta av byen. Først i 1735 kom en klargjøring av disse grensene, etter at man gjennom et drøyt århundre stort sett ser ut til å ha styrt etter presedens uten klart definerte grenser. Forstedene fikk da ei grense som grovt sett gikk fra [[Skillebekken ( | Den byen som ble oppretta ved [[Akershus festning]] i 1624 var liten. Selve byen dekka stort sett bare det området vi nå kjenner som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. I tillegg hadde byen jurisdiksjon i tilgrensende forsteder, selv om disse lå i Aker, og den hadde en [[Oslos bymark|bymark]] som ble forvalta av byen. Først i 1735 kom en klargjøring av disse grensene, etter at man gjennom et drøyt århundre stort sett ser ut til å ha styrt etter presedens uten klart definerte grenser. Forstedene fikk da ei grense som grovt sett gikk fra [[Skillebekken (Frogner)|Skillebekkens]] utløp opp til [[Akerselva]] nær [[Bjølsen (gård i Oslo)|Bjølsen]], og så ned langs elva til [[Bjørvika]]. Innafor dette området nevnes i 1745 forstedene [[Pipervika]], [[Grændsen]], [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Sagbanken (Oslo)|Sagbanken]]. Kjøpmannsdistriktet, den delen av byen som var den virkelige [[Kjøpstad|kjøpstaden]] med fulle rettigheter til handel og håndverk, forble uforandra helt til 1784. | ||
En konsekvens av skillet mellom kjøpstaden og forstedene var at det var noe forskjellige regler. I byen var det [[murtvang]] for å forhindre [[Branner i Oslo|bybranner]], mens man i forstedene stort sett bygde i tømmer. Det var lite eller ingen regulering i forstedene, hvilket ga trange og uhygienske forhold. Det var også et stort sosialt og økonomisk skille mellom de som var innafor og de som var utafor kjøpstadsgrensa. For å få et større kjøpstadsområde, og å kunne regulere noen områder veldig tett på kjøpmannsdistriktet, kom den første virkelige byutvidelsen i 1784. Da ble et område langs dagens [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]] innlemma i kjøpstaden. Et tiår seinere fikk også noen enkeltgårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] og dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] del i kjøpstadsrettighetene. | En konsekvens av skillet mellom kjøpstaden og forstedene var at det var noe forskjellige regler. I byen var det [[murtvang]] for å forhindre [[Branner i Oslo|bybranner]], mens man i forstedene stort sett bygde i tømmer. Det var lite eller ingen regulering i forstedene, hvilket ga trange og uhygienske forhold. Det var også et stort sosialt og økonomisk skille mellom de som var innafor og de som var utafor kjøpstadsgrensa. For å få et større kjøpstadsområde, og å kunne regulere noen områder veldig tett på kjøpmannsdistriktet, kom den første virkelige byutvidelsen i 1784. Da ble et område langs dagens [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]] innlemma i kjøpstaden. Et tiår seinere fikk også noen enkeltgårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] og dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] del i kjøpstadsrettighetene. | ||