Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
{{Utdypende artikkel|Oslos byutvidelser}} | {{Utdypende artikkel|Oslos byutvidelser}} | ||
{{thumb|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}} | {{thumb|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}} | ||
Den byen som ble oppretta ved [[Akershus festning]] i 1624 var liten. Selve byen dekka stort sett bare det området vi nå kjenner som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. I tillegg hadde byen jurisdiksjon i tilgrensende forsteder, selv om disse lå i Aker, og den hadde en [[Oslos bymark|bymark]] som ble forvalta av byen. Først i 1735 kom en klargjøring av disse grensene, etter at man gjennom et drøyt århundre stort sett ser ut til å ha styrt etter presedens uten klart definerte grenser. Forstedene fikk da ei grense som grovt sett gikk fra [[Skillebekken ( | Den byen som ble oppretta ved [[Akershus festning]] i 1624 var liten. Selve byen dekka stort sett bare det området vi nå kjenner som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. I tillegg hadde byen jurisdiksjon i tilgrensende forsteder, selv om disse lå i Aker, og den hadde en [[Oslos bymark|bymark]] som ble forvalta av byen. Først i 1735 kom en klargjøring av disse grensene, etter at man gjennom et drøyt århundre stort sett ser ut til å ha styrt etter presedens uten klart definerte grenser. Forstedene fikk da ei grense som grovt sett gikk fra [[Skillebekken (Frogner)|Skillebekkens]] utløp opp til [[Akerselva]] nær [[Bjølsen (gård i Oslo)|Bjølsen]], og så ned langs elva til [[Bjørvika]]. Innafor dette området nevnes i 1745 forstedene [[Pipervika]], [[Grændsen]], [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Sagbanken (Oslo)|Sagbanken]]. Kjøpmannsdistriktet, den delen av byen som var den virkelige [[Kjøpstad|kjøpstaden]] med fulle rettigheter til handel og håndverk, forble uforandra helt til 1784. | ||
En konsekvens av skillet mellom kjøpstaden og forstedene var at det var noe forskjellige regler. I byen var det [[murtvang]] for å forhindre [[Branner i Oslo|bybranner]], mens man i forstedene stort sett bygde i tømmer. Det var lite eller ingen regulering i forstedene, hvilket ga trange og uhygienske forhold. Det var også et stort sosialt og økonomisk skille mellom de som var innafor og de som var utafor kjøpstadsgrensa. For å få et større kjøpstadsområde, og å kunne regulere noen områder veldig tett på kjøpmannsdistriktet, kom den første virkelige byutvidelsen i 1784. Da ble et område langs dagens [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]] innlemma i kjøpstaden. Et tiår seinere fikk også noen enkeltgårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] og dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] del i kjøpstadsrettighetene. | En konsekvens av skillet mellom kjøpstaden og forstedene var at det var noe forskjellige regler. I byen var det [[murtvang]] for å forhindre [[Branner i Oslo|bybranner]], mens man i forstedene stort sett bygde i tømmer. Det var lite eller ingen regulering i forstedene, hvilket ga trange og uhygienske forhold. Det var også et stort sosialt og økonomisk skille mellom de som var innafor og de som var utafor kjøpstadsgrensa. For å få et større kjøpstadsområde, og å kunne regulere noen områder veldig tett på kjøpmannsdistriktet, kom den første virkelige byutvidelsen i 1784. Da ble et område langs dagens [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]] innlemma i kjøpstaden. Et tiår seinere fikk også noen enkeltgårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] og dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] del i kjøpstadsrettighetene. | ||