Kristiania Pudretfabrik: Forskjell mellom sideversjoner

I 1873 kjøpte fabrikken gårdene Nedre Furuset og Ulsholt, og dermed fikk de et langt større område. Gårdene ligger også nær jernbanen, så transporten ble noe enklere. I Lakkegata 65 var det fortsatt stasjon for pudrettvognene som henta avfallet. De lastet det over på jernbane på [[Sørenga (Oslo)|Sørenga]], og på [[Grorud stasjon]] hadde fabrikken et eget sidespor. I 1869 hadde [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] kommet inn som assistent på fabrikken. Han var småbruker på [[Lensmannssæter (Oslo)|Lensmannssæter]] i  [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] 249 og som tilhørte [[Lambertseter (gård i Oslo)|Lambertseter]]. Gjennom sine kontakter i hjembygda [[Trøgstad]] hadde han blitt introdusert for fabrikkeierne. Han ble nokså raskt bestyrer, og etter å ha lagt seg opp penger også medeier i fabrikken. Under Michelets ledelse begynte det å gå bedre. I 1878 hadde pudrettfabrikken renovasjonen av omkring tusen bygårder med omkring 30 000 beboere. I 1890 er det registrert omkring 70 renovasjonsarbeidere tilknytta fabrikken, av de omkring 150 som fantes i byen. Han bosatte seg på Nedre Furuset, der rå pudrett ble lagra og pakka, og gjorde det dermed klart at man mente at pudrettproduksjonen ikke gjorde et område ubeboelig. Det kom allikevel klager fra nærområdet. I 1897 ba [[Grorud Vel]] om at fabrikken skulle fjernes. Men Michelet vant striden, så fabrikken forble på Grorud.