Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lakkegata 65 A-10066 Ua 0001 072.jpg|Pudretfabrikkens anlegg i Lakkegata 65.| | {{thumb|Lakkegata 65 A-10066 Ua 0001 072.jpg|Pudretfabrikkens anlegg i Lakkegata 65.|[[Oslo byarkiv]]}} | ||
{{thumb|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}} | {{thumb|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}} | ||
'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]] 65 i Kristiania. | '''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]] 65 i Kristiania. | ||
| Linje 9: | Linje 8: | ||
== Virksomheten == | == Virksomheten == | ||
Fabrikkens første lokaler lå i [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]] 65, der de hadde og hadde hele kvartalet mellom [[Heimdalsgata (Oslo)|Heimdalsgata]] og [[Herslebs gate]]. Her | Fabrikkens første lokaler lå i [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]] 65, der de hadde og hadde hele kvartalet mellom [[Heimdalsgata (Oslo)|Heimdalsgata]] og [[Herslebs gate]]. Her hadde de stall til 60 hester, boliger for stallkarer, verksted og plass til vogner, redskaper og hestefôr, i tillegg til blandemateriell til doene. Derfra dro pudrettvognene ut for å starte prosessen. | ||
Overgangen til produksjon av pudrett medførte at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmest ofte. Fabrikken tilbø seg å ordne med disse omleggingene. I bruken ble disse også tilsatt en tilblanding av kalk og | Overgangen til produksjon av pudrett medførte at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmest ofte. Fabrikken tilbø seg å ordne med disse omleggingene. I bruken ble disse også tilsatt en tilblanding av kalk og [[torvstrø]] som sugde fuktighet og startet en kjemisk reaksjon og fabrikkens folk reiste rundt for å ordne, kalt å «pudrisere». I tillegg meldte de tilbake hvor det var på tide å tømme beholderne. | ||
Doene ble | Doene ble tømt rundt en gang i uka, og pudretten ble lagret i et lagerskur som ble oppført for dette formålet i Lakkegata. Det meste av tørkinga var gjort allerede før avfallet ble henta ut av doene, og dermed reduserte man luktproblemene kraftig. På lageret ble møkka spredd utover for å tørke ferdig og ble regelmessig vendt ved hjelp av spader. | ||
== Utfordringer == | == Utfordringer == | ||
| Linje 21: | Linje 20: | ||
== Furuset == | == Furuset == | ||
== | {{thumb|Pudrettvogner OB.X1643.jpg|Omlasting fra Renholdsverks pudrettvogner på Sørenga.|[[Oslo Museum]]|1945–1950}} | ||
Etter Emil Michelets død i 1909 gikk det raskt nedover med fabrikken. Dette skyldtes ikke bare at den dyktige bestyreren var borte. Kristiania begynte nettopp på denne tida å se på vannklosetter som en mulig løsning. Dermed begynte en prosess som førte til at det ble gradvis færre utedoer i byen. Enda viktigere var det at [[Kristiania Renhldsverk|Renholdsverket]] hadde blitt en stor konkurrent, som faktisk sendte ut pudrett til jordbruket helt ut i 1960-åra. Det var også flere andre firmaer som drev pudrettproduksjon; [[Sandaker Renovation]] var den største konkurrenten, og det var også seks mellomstore og tre mindre firmaer i bransjen. I 1912 var det slutt for pudrettfabrikken, da kommunen kjøpte opp hele fabrikken og innlemma den i Renholdsverket. Anlegget i Lakkegata 65 ble fra 1912 nytt hovedkvarter for Renholdsverket. | {{thumb|Poudretstien Oslo 2014.jpg| Poudretstien, som går mellom Grorud stasjon og Alnaparken, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
I 1873 kjøpte fabrikken gårdene Nedre Furuset og Ulsholt, og dermed fikk de et langt større område. Gårdene ligger også nær jernbanen, så transporten ble noe enklere. I Lakkegata 65 var det fortsatt stasjon for pudrettvognene som henta avfallet. De lastet det over på jernbane på [[Sørenga (Oslo)|Sørenga]], og på [[Grorud stasjon]] hadde fabrikken et eget sidespor. | |||
I 1869 hadde [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] kommet inn som assistent på fabrikken. Han var småbruker på [[Lensmannssæter (Oslo)|Lensmannssæter]] i [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] 249 og som tilhørte [[Lambertseter (gård i Oslo)|Lambertseter]]. Gjennom sine kontakter i hjembygda [[Trøgstad]] hadde han blitt introdusert for fabrikkeierne. Han ble nokså raskt bestyrer, og etter å ha lagt seg opp penger også medeier i fabrikken. Under Michelets ledelse begynte det å gå bedre. I 1878 hadde pudrettfabrikken renovasjonen av omkring tusen bygårder med omkring 30 000 beboere. | |||
I 1890 er det registrert omkring 70 renovasjonsarbeidere tilknytta fabrikken, av de omkring 150 som fantes i byen. Han bosatte seg på Nedre Furuset, der rå pudrett ble lagra og pakka, og gjorde det dermed klart at man mente at pudrettproduksjonen ikke gjorde et område ubeboelig. Det kom allikevel klager fra nærområdet. I 1897 ba [[Grorud Vel]] om at fabrikken skulle fjernes. Men Michelet vant striden, så fabrikken forble på Grorud. | |||
== Innlemmet i Renholdsverket == | |||
Etter Emil Michelets død i 1909 gikk det raskt nedover med fabrikken. Dette skyldtes ikke bare at den dyktige bestyreren var borte. Kristiania begynte nettopp på denne tida å se på vannklosetter som en mulig løsning. Dermed begynte en prosess som førte til at det ble gradvis færre utedoer i byen. Enda viktigere var det at [[Kristiania Renhldsverk|Renholdsverket]] hadde blitt en stor konkurrent, som faktisk sendte ut pudrett til jordbruket helt ut i 1960-åra. Det var også flere andre firmaer som drev pudrettproduksjon; [[Sandaker Renovation]] var den største konkurrenten, og det var også seks mellomstore og tre mindre firmaer i bransjen. | |||
I 1912 var det slutt for pudrettfabrikken, da kommunen kjøpte opp hele fabrikken og innlemma den i Renholdsverket. Anlegget i Lakkegata 65 ble fra 1912 nytt hovedkvarter for Renholdsverket. | |||
[[Poudretstien]], gangstien mellom Grorud stasjon og Alnaparken, som passerer området der pudretfabrikken lå, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007. | [[Poudretstien]], gangstien mellom Grorud stasjon og Alnaparken, som passerer området der pudretfabrikken lå, fikk navn etter Kristiania Pudretfabrik i 2007. | ||
| Linje 43: | Linje 51: | ||
[[kategori:Etableringer i 1865]] | [[kategori:Etableringer i 1865]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1912]] | [[Kategori:Opphør i 1912]] | ||
{{bm}} | |||