Kristiania norske Theater: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 20: Linje 20:
=== Støttespelarar og nasjonalt program ===
=== Støttespelarar og nasjonalt program ===


{{thumb høyre|KristianiaNorskeTheaterPlakat1858.jpg|Plakat frå 1858. Original i Nasjonalbiblioteket.}}I ''[[Norsk allkunnebok]]'' (artikkelforfattar [[Olav Dalgard]]) er det berre Knudsen av dei ovanståande som blir nemnd i samband med stiftinga av teateret. Derimot omtalar Dalgard to andre, nemleg [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)|Nikolai Ramm Østgaard]] og [[Marcus Jacob Monrad]]. Kva rolle dei to har spela i oppstarten, framgår ikkje klårt, men at dei var støttespelarar i åra frametter, er godt dokumentert. Østgaard sat i leiinga for teateret frå 1853 til han flytta frå hovudstaden i 1859. Han hadde nyleg gjort suksess med boka ''En Fjeldbygd'', der han hadde nytta både bygdemål og fornorska vendingar i det normerte skriftspråket. M.J. Monrad var i 1851 blitt professor i filosofi, og var kjend som litteraturkritikar. Han var mellom anna med og vurderte repertoaret ved teateret. Til opninga av sesongen skreiv Monrad ein prolog som uttrykte teaterets nasjonale program, mellom anna slik:
{{thumb|KristianiaNorskeTheaterPlakat1858.jpg|Plakat frå 1858. Original i Nasjonalbiblioteket.}}I ''[[Norsk allkunnebok]]'' (artikkelforfattar [[Olav Dalgard]]) er det berre Knudsen av dei ovanståande som blir nemnd i samband med stiftinga av teateret. Derimot omtalar Dalgard to andre, nemleg [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)|Nikolai Ramm Østgaard]] og [[Marcus Jacob Monrad]]. Kva rolle dei to har spela i oppstarten, framgår ikkje klårt, men at dei var støttespelarar i åra frametter, er godt dokumentert. Østgaard sat i leiinga for teateret frå 1853 til han flytta frå hovudstaden i 1859. Han hadde nyleg gjort suksess med boka ''En Fjeldbygd'', der han hadde nytta både bygdemål og fornorska vendingar i det normerte skriftspråket. M.J. Monrad var i 1851 blitt professor i filosofi, og var kjend som litteraturkritikar. Han var mellom anna med og vurderte repertoaret ved teateret. Til opninga av sesongen skreiv Monrad ein prolog som uttrykte teaterets nasjonale program, mellom anna slik:


:Et norskt Theater er en gyldig Tanke
:Et norskt Theater er en gyldig Tanke
Linje 28: Linje 28:
:Og Sproget lyde i sin rette Malm.<ref>Sitert frå Lund, A 1925 side 15.</ref>
:Og Sproget lyde i sin rette Malm.<ref>Sitert frå Lund, A 1925 side 15.</ref>


Av andre namn i krinsen rundt teateret kan nemnast pressemann og diktar [[Aasmund Olavsson Vinje|Aa. O.Vinje]], filologen, seinare professor [[Carl Richard Unger|C.R.Unger]], litteraturhistorikar, pressemannen og skolemannen [[Hartvig Lassen]] og oberst [[Theodor Broch]].
Av andre namn i krinsen rundt teateret kan nemnast pressemann og diktar [[Aasmund Olavsson Vinje|Aa. O.Vinje]], filologen, seinare professor [[Carl Richard Unger|C.R.Unger]], litteraturhistorikar, pressemannen og skolemannen [[Hartvig Lassen]] og oberst [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Broch]].


Namna blant støttespelarane demonstrerer at teateret neppe hadde noko samlande politisk program, iallfall ikkje noko radikalt såvore, ut over å motverke den danske dominansen i språk og kulturliv. Iallfall var både Monrad og Lassen kjende som markant konservative på andre samfunnsområde.
Namna blant støttespelarane demonstrerer at teateret neppe hadde noko samlande politisk program, iallfall ikkje noko radikalt såvore, ut over å motverke den danske dominansen i språk og kulturliv. Iallfall var både Monrad og Lassen kjende som markant konservative på andre samfunnsområde.
Skribenter
87 027

redigeringer