Kristianiakrakket: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 8: Linje 8:
== Krakket ==
== Krakket ==
I juni 1899 gikk firmaet [[Chr. Christophersen & Co.]] konkurs. Eierne hadde mista oversikten over sine spekulasjoner, og drev det som ble kalt «vexelrytteri» for å redde inn situasjonen. Dette vil si at de innløste veksler som det egentlig ikke var dekning for, slik at de kunne få kortsiktig kapital. Men fordi tilstanden ikke bedra seg raskt måtte de dekke inn dette med nye veksler uten dekning. Konkursen ble etter sigende utløst da kjøp og salg av dårlige veksler ble avslørt av et pratsomt bankbud. Det viste seg at firmaet hadde en gjeld på 14 millioner kroner. I 1899 tilsvarte denne summen omkring tjue prosent av statens årlige utgifter. Konkursen førte raskt til et kurstap på til sammen 17 millioner i de nystifta bankene, og i løpet av få år hadde gått konkurs eller måttet legge ned. Banksjef Arntzen i Diskontobanken endte også opp med en dom på 28 dager på vann og brød for sine ulovlige spekulasjoner. Antallet konkurser i byen steg fra 62 i 1898 til 218 i 1899, mens arbeidsløsheten steg fra noen få tusen i 1898 til over 11 000 i 1899.
I juni 1899 gikk firmaet [[Chr. Christophersen & Co.]] konkurs. Eierne hadde mista oversikten over sine spekulasjoner, og drev det som ble kalt «vexelrytteri» for å redde inn situasjonen. Dette vil si at de innløste veksler som det egentlig ikke var dekning for, slik at de kunne få kortsiktig kapital. Men fordi tilstanden ikke bedra seg raskt måtte de dekke inn dette med nye veksler uten dekning. Konkursen ble etter sigende utløst da kjøp og salg av dårlige veksler ble avslørt av et pratsomt bankbud. Det viste seg at firmaet hadde en gjeld på 14 millioner kroner. I 1899 tilsvarte denne summen omkring tjue prosent av statens årlige utgifter. Konkursen førte raskt til et kurstap på til sammen 17 millioner i de nystifta bankene, og i løpet av få år hadde gått konkurs eller måttet legge ned. Banksjef Arntzen i Diskontobanken endte også opp med en dom på 28 dager på vann og brød for sine ulovlige spekulasjoner. Antallet konkurser i byen steg fra 62 i 1898 til 218 i 1899, mens arbeidsløsheten steg fra noen få tusen i 1898 til over 11 000 i 1899.
== Konsekvenser for bolibyggingen ==
== Konsekvenser for boligbyggingen ==
{{thumb|Tøyengata 47 i 1915 Wilse A-20031 Ua 0013 034.jpg|[[Tøyen arbeiderboliger]] fra 1913 i [[Tøyengata]] 47, tegnet av [[Kristen Rivertz]] i [[nybarokk]], er tre kommunalt finansierte arbeiderleiegårder og byens første kommunale boliger.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]|1915}}
{{thumb|Tøyengata 47 i 1915 Wilse A-20031 Ua 0013 034.jpg|[[Tøyen arbeiderboliger]] fra 1913 i [[Tøyengata]] 47, tegnet av [[Kristen Rivertz]] i [[nybarokk]], er tre kommunalt finansierte arbeiderleiegårder og byens første kommunale boliger.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]|1915}}
På grunn av finansproblemene var det kraftig nedgang i boligbygginga. I 1898 var det 1756 byggemeldinger, og i 1900 bare 764. Dette fikk ringvirkninger; leveranser av byggematerialer ble mer enn halvert, og mange byggearbeidere ble arbeidsløse. Folketallet sank for første gang på lenge i byen mellom 1900 og 1905. Dermed ble mange leiegårder stående mer eller mindre tomme, og husverter måtte i noen tilfeller sette husleia til null for å beholde leieboerne inntil krisa var over og man igjen kunne begynne å ta betalt. Arkitektene opplevde også dårlige tider; mange av de kjente arkitektene fra oppgangstidene hadde svært få oppdrag etter 1900. Imidlertid ga gjenoppbyggingen av [[Ålesund]] etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|bybrannen i 1904]] snart nye store oppdrag for mange av dem.
På grunn av finansproblemene var det kraftig nedgang i boligbygginga. I 1898 var det 1756 byggemeldinger, og i 1900 bare 764. Dette fikk ringvirkninger; leveranser av byggematerialer ble mer enn halvert, og mange byggearbeidere ble arbeidsløse. Folketallet sank for første gang på lenge i byen mellom 1900 og 1905. Dermed ble mange leiegårder stående mer eller mindre tomme, og husverter måtte i noen tilfeller sette husleia til null for å beholde leieboerne inntil krisa var over og man igjen kunne begynne å ta betalt. Arkitektene opplevde også dårlige tider; mange av de kjente arkitektene fra oppgangstidene hadde svært få oppdrag etter 1900. Imidlertid ga gjenoppbyggingen av [[Ålesund]] etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|bybrannen i 1904]] snart nye store oppdrag for mange av dem.
Skribenter
87 027

redigeringer