Skribenter
961
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Lagt til bilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Faren var, sin stilling til tross, kjent for sine radikale standpunkter. Kristofers tante Aasta Hansteen var kjent som en pioner for kvinnesaken. Det var derfor en frilynt familie han vokste opp i, og etter å ha lest Pjotr Kropotkins skrifter ble Hansteen fascinert av anarkismen. Det var på denne tid han fornorsket navnet sitt, og han valgte en yrkesutdanning som kunne plassere ham blant arbeiderne, et tidlig eksempel på [[sjølproletarisering]]. Etter å ha utdanna seg som typograf jobba han som boktrykker i Leipzig og [[København]] i slutten av [[1880-åra]]. | Faren var, sin stilling til tross, kjent for sine radikale standpunkter. Kristofers tante Aasta Hansteen var kjent som en pioner for kvinnesaken. Det var derfor en frilynt familie han vokste opp i, og etter å ha lest Pjotr Kropotkins skrifter ble Hansteen fascinert av anarkismen. Det var på denne tid han fornorsket navnet sitt, og han valgte en yrkesutdanning som kunne plassere ham blant arbeiderne, et tidlig eksempel på [[sjølproletarisering]]. Etter å ha utdanna seg som typograf jobba han som boktrykker i Leipzig og [[København]] i slutten av [[1880-åra]]. | ||
Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi [[Ole O. Lian]], senere formann i [[Landsorganisasjonen]] og skribenten [[Lorentz Nybø]]. [[1. mai]] [[1892]] stilte de opp på [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]] med en rød fane med teksten «[[Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas]]». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette, og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen | Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi [[Ole O. Lian]], senere formann i [[Landsorganisasjonen]] og skribenten [[Lorentz Nybø]]. [[1. mai]] [[1892]] stilte de opp på [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]] med en rød fane med teksten «[[Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas]]». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette, og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen gav politiinspektør [[Ove Mossin]] (sjef for Opdagelsespolitiet, forløperen til Kriminalpolitiet) et knyttneveslag i hodet. Dette førte for Hansteens del til en dom på 8 måneders straffarbeid<ref name=":0">''Morgengryet 1893.10.02''. 18931002, side 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgengryetoslo_null_null_18931002_11_112_1}}.</ref>, en dom som i oktober samme år ble benådet av regjeringen ned til 6 måneder<ref>''Social-Demokraten 1893.12.14''. 18931214, side 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18931214_10_145_1}}.</ref>. Kristofer startet soning<ref>''Framgang 1894.01.04''. 18940104. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_framgang_null_null_18940104_8_1_1}}.</ref> av dommen [[2. januar]] [[1894]], og ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894, 51-D1. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581020_001}}</ref> [[2. juli]] [[1894]]. Politisk fikk det en større virkning, for i [[Arbeiderpartiet]] ble det diskusjon om reaksjonen på at politiet angrep arbeidere på 1. mai. Mange mente at ledelsen ikke hadde hatt en tydelig nok reaksjon, og dette var en av faktorene bak lederskiftet i Arbeiderpartiet i [[1893]]. | ||
I [[1898]] utga anarkistgruppa brosjyra ''Det frie samfund'' av tyskeren Johan Most. Hansteen skrev der et lengre etterord. Teksten er tildels romantiserende og naiv, men han nevner også ting som senere ble realisert, som fleksibel arbeidstid. Som teoretiker var han nokså uskolert, og det han hadde lest ser ut til å ha vært nokså tilfeldig valgt. Allikevel fikk han betydelig innflytelse på mange unge i norsk arbeiderbevegelse, og var en inspirasjonskilde til frihetlige arbeiderorganisasjoner som [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] og [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]. Han starta i 1898 også opp avisa ''[[Anarkisten]]''. I [[1899]] ble det bråk da avisa trykte en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Hansteen nekta også militærtjeneste, og måtte rømme til Storbritannia for å unngå arrestasjon. Han kom tilbake året etter, og arrestordren ble trukket. | I [[1898]] utga anarkistgruppa brosjyra ''Det frie samfund'' av tyskeren Johan Most. Hansteen skrev der et lengre etterord. Teksten er tildels romantiserende og naiv, men han nevner også ting som senere ble realisert, som fleksibel arbeidstid. Som teoretiker var han nokså uskolert, og det han hadde lest ser ut til å ha vært nokså tilfeldig valgt. Allikevel fikk han betydelig innflytelse på mange unge i norsk arbeiderbevegelse, og var en inspirasjonskilde til frihetlige arbeiderorganisasjoner som [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] og [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]. Han starta i 1898 også opp avisa ''[[Anarkisten]]''. I [[1899]] ble det bråk da avisa trykte en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Hansteen nekta også militærtjeneste, og måtte rømme til Storbritannia for å unngå arrestasjon. Han kom tilbake året etter, og arrestordren ble trukket. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
*Fagerhus, Harald: ''[http://www.fagerhus.no/a_Norge/ Anarkismen og syndikalismen i Norge gjennom 150 år]'', henta 2013-02-17 | *Fagerhus, Harald: ''[http://www.fagerhus.no/a_Norge/ Anarkismen og syndikalismen i Norge gjennom 150 år]'', henta 2013-02-17 | ||
*{{folketelling|pf01037045220961|Kristoffer Hansteen|1900|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01037045220961|Kristoffer Hansteen|1900|Kristiania kjøpstad}} | ||
*Larssen, Redvald. ''Fra vekterstuen til Møllergaten 19''. Utg. Aschehoug. 1946. [https://www.nb.no/items/99290512c1cbb03cfd173b6bd2a0336c?page=47 Side 43, "En Uhørt frekkhet"]. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007021901100}} | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||