291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(kategorisplitting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi [[Ole O. Lian]], senere formann i [[Landsorganisasjonen]] og skribenten [[Lorentz Nybø]]. [[1. mai]] [[1892]] stilte de opp på [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]] med en rød fane med teksten «[[Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas]]». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette, og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen slo en politiinspektør i ansiktet. Dette førte for Hansteens del til en dom på sju måneders straffarbeid. Politisk fikk det en større virkning, for i [[Arbeiderpartiet]] ble det diskusjon om reaksjonen på at politiet angrep arbeidere på 1. mai. Mange mente at ledelsen ikke hadde hatt en tydelig nok reaksjon, og dette var en av faktorene bak lederskiftet i Arbeiderpartiet i [[1893]]. | Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi [[Ole O. Lian]], senere formann i [[Landsorganisasjonen]] og skribenten [[Lorentz Nybø]]. [[1. mai]] [[1892]] stilte de opp på [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]] med en rød fane med teksten «[[Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas]]». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette, og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen slo en politiinspektør i ansiktet. Dette førte for Hansteens del til en dom på sju måneders straffarbeid. Politisk fikk det en større virkning, for i [[Arbeiderpartiet]] ble det diskusjon om reaksjonen på at politiet angrep arbeidere på 1. mai. Mange mente at ledelsen ikke hadde hatt en tydelig nok reaksjon, og dette var en av faktorene bak lederskiftet i Arbeiderpartiet i [[1893]]. | ||
I [[1898]] utga anarkistgruppa brosjyra ''Det frie samfund'' av tyskeren Johan Most. Hansteen skrev der et lengre etterord. Teksten er tildels romantiserende og naiv, men han nevner også ting som senere ble realisert, som fleksibel arbeidstid. Som teoretiker var han nokså uskolert, og det han hadde lest ser ut til å ha vært nokså tilfeldig valgt. Allikevel fikk han betydelig innflytelse på mange unge i norsk arbeiderbevegelse, og var en inspirasjonskilde til frihetlige arbeiderorganisasjoner som [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] og [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]. Han starta i 1898 også opp avisa ''[[Anarkisten]]''. I [[1899]] ble det bråk da avisa trykte en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Hansteen nekta også militærtjeneste, og måtte rømme til Storbritannia for å unngå arrestasjon. Han kom tilbake året etter, og arrestordren ble trukket. Fra [[1901]] til [[1904]] ga han ut avisa ''[[Til Frihet]]'', der han selv gjorde alt trykkearbeid. Han leverte til og med ut avisa personlig for å spare porto. På dette tidspunkt var han alvorlig syk av [[tuberkulose]]. | I [[1898]] utga anarkistgruppa brosjyra ''Det frie samfund'' av tyskeren Johan Most. Hansteen skrev der et lengre etterord. Teksten er tildels romantiserende og naiv, men han nevner også ting som senere ble realisert, som fleksibel arbeidstid. Som teoretiker var han nokså uskolert, og det han hadde lest ser ut til å ha vært nokså tilfeldig valgt. Allikevel fikk han betydelig innflytelse på mange unge i norsk arbeiderbevegelse, og var en inspirasjonskilde til frihetlige arbeiderorganisasjoner som [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] og [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]. Han starta i 1898 også opp avisa ''[[Anarkisten]]''. I [[1899]] ble det bråk da avisa trykte en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Hansteen nekta også militærtjeneste, og måtte rømme til Storbritannia for å unngå arrestasjon. Han kom tilbake året etter, og arrestordren ble trukket. | ||
Ved [[folketellinga 1900]] var han bosatt med kona og de to døtrene Katrine (f. 1891) og Thora Lagertha ((f. 1892) i [[Vibes gate (Oslo)|Vibes gate]] 8 i Kristiania. Tellinga forteller at han hadde gått ut av [[Den norske kirke]], og ikke tilhørte noe trossamfunn. | |||
Fra [[1901]] til [[1904]] ga han ut avisa ''[[Til Frihet]]'', der han selv gjorde alt trykkearbeid. Han leverte til og med ut avisa personlig for å spare porto. På dette tidspunkt var han alvorlig syk av [[tuberkulose]]. | |||
Han døde i Kristiania i 1906 av tuberkulose. | Han døde i Kristiania i 1906 av tuberkulose. | ||