Kristoffer Jahren (1919–2012): Forskjell mellom sideversjoner

retter lenke
m (JhsBot flyttet siden Kristoffer Jahren (1919-2012) til Kristoffer Jahren (1919–2012): Robot: Flyttet side)
(retter lenke)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Bingen - Jaren WF498.jpg|Jaren (bnr. 1) i Øvre Eiker. Her vokste Kristoffer Jahren opp.|Eiker Arkiv/Widerøe (1963)}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Bingen - Jaren WF498.jpg|Jaren (bnr. 1) i Øvre Eiker. Her vokste Kristoffer Jahren opp.|Eiker Arkiv/Widerøe (1963)}}
'''[[Kristoffer Jahren (1919-2012)|Kristoffer Jahren]]''' (født 25. november 1919 i [[Øvre Eiker]], død 9. august 2012 i [[Vestre Toten]]) var skolemann. Han arbeidde som lærer og rektor ved ulike skoler på [[Østlandet]] før han i 1968 ble skolesjef i Vestre Toten kommune. Denne stillinga beholdt Jahren til han pensjonerte seg i 1987.
'''[[Kristoffer Jahren (1919–2012)|Kristoffer Jahren]]''' (født 25. november 1919 i [[Øvre Eiker]], død 9. august 2012 i [[Vestre Toten]]) var skolemann. Han arbeidde som lærer og rektor ved ulike skoler på [[Østlandet]] før han i 1968 ble skolesjef i Vestre Toten kommune. Denne stillinga beholdt Jahren til han pensjonerte seg i 1987.


I 1977 ble Kristoffer Jahren valgt til sekretær i skolesjefenes nye organisasjon, [[Skoleadministrasjonslaget]]. Han var også medlem av styret for den statlige spesialskolen [[Elton skole|Elton]] ved Raufoss 1980-87. Kristoffer Jahren var dessuten president i [[Raufoss Rotaryklubb]] 1971-72, og i mange år var han styreformann i [[Sjusjøen fjellkirke|fjellkirka på Sjusjøen]], der han og kona [[Oddveig Jahren|Oddveig]] hadde hytte.</onlyinclude>  
I 1977 ble Kristoffer Jahren valgt til sekretær i skolesjefenes nye organisasjon, [[Skoleadministrasjonslaget]]. Han var også medlem av styret for den statlige spesialskolen [[Elton skole|Elton]] ved Raufoss 1980-87. Kristoffer Jahren var dessuten president i [[Raufoss Rotaryklubb]] 1971-72, og i mange år var han styreformann i [[Sjusjøen fjellkirke|fjellkirka på Sjusjøen]], der han og kona [[Oddveig Jahren|Oddveig]] hadde hytte.</onlyinclude>  
Linje 21: Linje 21:
Snart måtte Jahren konsentrere seg om innføringa av ungdomsskolen i kommunen, ikke minst som sekretær i byggekomiteen. Det var strid om det skulle bygges én eller to skoler, men en endte med to, [[Reinsvoll ungdomsskole|Reinsvoll]] og [[Raufoss ungdomsskole|Raufoss]]. Disse åpna i 1972 og var prega av romslighet, med store skolelandskap og plass for spesialrom. Hans seinere medarbeider, [[Einar Wiklund]], mener at Jahren hadde stor innflytelse over de løsningene som byggekomiteen gikk inn for, og som til slutt ble valgt. Erfaringene fra oppbygginga av ungdomsskolen i Enebakk var sikkert en nyttig ballast.
Snart måtte Jahren konsentrere seg om innføringa av ungdomsskolen i kommunen, ikke minst som sekretær i byggekomiteen. Det var strid om det skulle bygges én eller to skoler, men en endte med to, [[Reinsvoll ungdomsskole|Reinsvoll]] og [[Raufoss ungdomsskole|Raufoss]]. Disse åpna i 1972 og var prega av romslighet, med store skolelandskap og plass for spesialrom. Hans seinere medarbeider, [[Einar Wiklund]], mener at Jahren hadde stor innflytelse over de løsningene som byggekomiteen gikk inn for, og som til slutt ble valgt. Erfaringene fra oppbygginga av ungdomsskolen i Enebakk var sikkert en nyttig ballast.


Som skolesjef var Kristoffer Jahren også medlem av komiteen som utreda [[Ihle skole]]s framtid. Det var egentlig et kommunalt vedtak om å legge ned skolen, men komiteen ga Ihle ti års nådetid, og seinere var det ingen som tok til orde for å legge den ned på noen år. Da Jahren ble intervjua i 1980, var sentraliseringsbølga fra 1960-tallet for lengst over, og Jahren uttalte at «det har skjedd en utvikling på landsbasis som egentlig bekreftet at det måtte være feil å nedlegge Ihle». I 2015 kom forslaget om nedleggelse opp på nytt.
Som skolesjef var Kristoffer Jahren også medlem av komiteen som utreda [[Ihle skole (Vestre Toten)|Ihle skole]]s framtid. Det var egentlig et kommunalt vedtak om å legge ned skolen, men komiteen ga Ihle ti års nådetid, og seinere var det ingen som tok til orde for å legge den ned på noen år. Da Jahren ble intervjua i 1980, var sentraliseringsbølga fra 1960-tallet for lengst over, og Jahren uttalte at «det har skjedd en utvikling på landsbasis som egentlig bekreftet at det måtte være feil å nedlegge Ihle». I 2015 kom forslaget om nedleggelse opp på nytt.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 27: Linje 27:
*''Aftenposten'', 28/1 1967: «Enebakks ungdomsskole - bygdens største løft»
*''Aftenposten'', 28/1 1967: «Enebakks ungdomsskole - bygdens største løft»
*''Aftenposten'', 15/8 2012: Dødsannonse
*''Aftenposten'', 15/8 2012: Dødsannonse
*{{hbr1-1|pc00000003209952|Kristoffer Jahren}}
*«Kristoffer Jahren og Leiv Rosseland i intervju: 80-åra må bli elevenes 10-år!», intervjua av [[John Aage Gjestrum]], ''Årboka [[Totn]] 1980'', s. 34-41.  
*«Kristoffer Jahren og Leiv Rosseland i intervju: 80-åra må bli elevenes 10-år!», intervjua av [[John Aage Gjestrum]], ''Årboka [[Totn]] 1980'', s. 34-41.  
*[http://lillehammer.rotary.no/files/20091219MbrevD2300.pdf Lillehammer.rotary.no: Guvernørens månedsbrev 6 - desember 2009]
*[http://lillehammer.rotary.no/files/20091219MbrevD2300.pdf Lillehammer.rotary.no: Guvernørens månedsbrev 6 - desember 2009]
Linje 48: Linje 49:
[[Kategori:Dødsfall i 2012]]
[[Kategori:Dødsfall i 2012]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer