Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
retter lenke
m (bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord) |
(retter lenke) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Snart måtte Jahren konsentrere seg om innføringa av ungdomsskolen i kommunen, ikke minst som sekretær i byggekomiteen. Det var strid om det skulle bygges én eller to skoler, men en endte med to, [[Reinsvoll ungdomsskole|Reinsvoll]] og [[Raufoss ungdomsskole|Raufoss]]. Disse åpna i 1972 og var prega av romslighet, med store skolelandskap og plass for spesialrom. Hans seinere medarbeider, [[Einar Wiklund]], mener at Jahren hadde stor innflytelse over de løsningene som byggekomiteen gikk inn for, og som til slutt ble valgt. Erfaringene fra oppbygginga av ungdomsskolen i Enebakk var sikkert en nyttig ballast. | Snart måtte Jahren konsentrere seg om innføringa av ungdomsskolen i kommunen, ikke minst som sekretær i byggekomiteen. Det var strid om det skulle bygges én eller to skoler, men en endte med to, [[Reinsvoll ungdomsskole|Reinsvoll]] og [[Raufoss ungdomsskole|Raufoss]]. Disse åpna i 1972 og var prega av romslighet, med store skolelandskap og plass for spesialrom. Hans seinere medarbeider, [[Einar Wiklund]], mener at Jahren hadde stor innflytelse over de løsningene som byggekomiteen gikk inn for, og som til slutt ble valgt. Erfaringene fra oppbygginga av ungdomsskolen i Enebakk var sikkert en nyttig ballast. | ||
Som skolesjef var Kristoffer Jahren også medlem av komiteen som utreda [[Ihle skole]]s framtid. Det var egentlig et kommunalt vedtak om å legge ned skolen, men komiteen ga Ihle ti års nådetid, og seinere var det ingen som tok til orde for å legge den ned på noen år. Da Jahren ble intervjua i 1980, var sentraliseringsbølga fra 1960-tallet for lengst over, og Jahren uttalte at «det har skjedd en utvikling på landsbasis som egentlig bekreftet at det måtte være feil å nedlegge Ihle». I 2015 kom forslaget om nedleggelse opp på nytt. | Som skolesjef var Kristoffer Jahren også medlem av komiteen som utreda [[Ihle skole (Vestre Toten)|Ihle skole]]s framtid. Det var egentlig et kommunalt vedtak om å legge ned skolen, men komiteen ga Ihle ti års nådetid, og seinere var det ingen som tok til orde for å legge den ned på noen år. Da Jahren ble intervjua i 1980, var sentraliseringsbølga fra 1960-tallet for lengst over, og Jahren uttalte at «det har skjedd en utvikling på landsbasis som egentlig bekreftet at det måtte være feil å nedlegge Ihle». I 2015 kom forslaget om nedleggelse opp på nytt. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
*''Aftenposten'', 28/1 1967: «Enebakks ungdomsskole - bygdens største løft» | *''Aftenposten'', 28/1 1967: «Enebakks ungdomsskole - bygdens største løft» | ||
*''Aftenposten'', 15/8 2012: Dødsannonse | *''Aftenposten'', 15/8 2012: Dødsannonse | ||
*{{hbr1-1|pc00000003209952|Kristoffer Jahren}} | |||
*«Kristoffer Jahren og Leiv Rosseland i intervju: 80-åra må bli elevenes 10-år!», intervjua av [[John Aage Gjestrum]], ''Årboka [[Totn]] 1980'', s. 34-41. | *«Kristoffer Jahren og Leiv Rosseland i intervju: 80-åra må bli elevenes 10-år!», intervjua av [[John Aage Gjestrum]], ''Årboka [[Totn]] 1980'', s. 34-41. | ||
*[http://lillehammer.rotary.no/files/20091219MbrevD2300.pdf Lillehammer.rotary.no: Guvernørens månedsbrev 6 - desember 2009] | *[http://lillehammer.rotary.no/files/20091219MbrevD2300.pdf Lillehammer.rotary.no: Guvernørens månedsbrev 6 - desember 2009] | ||
| Linje 48: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2012]] | [[Kategori:Dødsfall i 2012]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||