Kristoffer Jahren (1919–2012): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Kristoffer Jahren (1919–2012) (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 07:17

3 367 byte lagt til , 2. aug. 2022

retter lenke

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

164 188

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{under arbeid}}
+<onlyinclude>{{thumb høyre|Bingen - Jaren WF498.jpg|Jaren (bnr. 1) i Øvre Eiker. Her vokste Kristoffer Jahren opp.|Eiker Arkiv/Widerøe (1963)}}
+'''[[Kristoffer Jahren (1919–2012)|Kristoffer Jahren]]''' (født 25. november 1919 i [[Øvre Eiker]], død 9. august 2012 i [[Vestre Toten]]) var skolemann. Han arbeidde som lærer og rektor ved ulike skoler på [[Østlandet]] før han i 1968 ble skolesjef i Vestre Toten kommune. Denne stillinga beholdt Jahren til han pensjonerte seg i 1987.
-'''[[Kristoffer Jahren]]''' (født 25. november 1919, død 9. august 2012 i [[Vestre Toten]]) ble i 1968 skolesjef i Vestre Toten kommune. I 1977 ble han valgt til sekretær i skolesjefenes nye organisasjon, [[Skoleadministrasjonslaget]]. Jahren var også medlem av styret for den statlige spesialskolen [[Elton spesialskole|Elton]] ved Raufoss 1980-87.
+I 1977 ble Kristoffer Jahren valgt til sekretær i skolesjefenes nye organisasjon, [[Skoleadministrasjonslaget]]. Han var også medlem av styret for den statlige spesialskolen [[Elton skole|Elton]] ved Raufoss 1980-87. Kristoffer Jahren var dessuten president i [[Raufoss Rotaryklubb]] 1971-72, og i mange år var han styreformann i [[Sjusjøen fjellkirke|fjellkirka på Sjusjøen]], der han og kona [[Oddveig Jahren|Oddveig]] hadde hytte.</onlyinclude>
-== Jahrens tid som skolesjef ==
+== Bakgrunn ==
+Han vokste opp på slektsgarden [[Jaren (Øvre Eiker)|Jaren i Øvre Eiker]] (bnr. 1) og ble oppkalt etter farfaren [[Kristoffer Jahren (1841-1935)]]. Jahren gjennomførte som 18-åring førstegangstjenesten på [[Helgelandsmoen]] ved [[Hønefoss]]. I 1938 begynte Jahren på [[Elverum lærerskole]], men 10. april 1940 ble skolen stengt. Som vernepliktig ble Jahren og troppen hans tatt til fange av tyskerne og internert på [[Hvalsmoen]]. Etter ei tid ble de sluppet fri, og Kristoffer Jahren kunne fortsette på lærerstudiene. Han tok eksamen i 1942.
-I de første åra ble mye av arbeidet konsentert om å tilføre barneskolen nye arbeidsformer, blant annet et engelsk- og et musikkprosjekt. I tillegg forsøkte han å organisere hjelpeundervisninga på en bedre måte, ved at lærerne skulle samarbeide mer. I et intervju i 1980 uttalte Jahren at «Jeg ser på disse årene som noe av de fineste hos oss»
+Seinere tok han examen artium og videreutdanning ved [[Universitetet i Oslo]], med pedagogikk mellomfag og engelsk grunnfag. I løpet av yrkeskarrieren tok han dessuten mange administrative kurs og drog på flere studiereiser.
-Fra rundt 1970-71 måtte Jahren konsentrere seg om innføringa av ungdomsskolen i kommunen. Det var en strid om det skulle bygges én eller to skoler, men en endte med to, [[Reinsvoll ungdomsskole|Reinsvoll]] og [[Raufoss ungdomsskole|Raufoss]]. Disse åpna i 1972.
+== Lærer og rektor ==
+Jahren starta som lærer på [[Stormoen skole]] i hjembygda Øvre Eiker. Så ble det [[Lund skole (Østre Toten)|Lund skole]] i [[Kolbu]] og [[Konnerud skole]] i [[Drammen]]. I perioden i Drammen var han dessuten menighetsrådsformann i [[Konnerud kirke]]. Seinere var han lærer ved [[Fryal skole]] i [[Søndre Land]] før han begynte på fasen som skoleleder.
-Som skolesjef var Kristoffer Jahren også medlem av komiteen som utreda [[Ihle skole]]s framtid. Det var egentlig et kommunalt vedtak om å legge ned skolen, men komiteen ga Ihle ti års nådetid, og seinere var det ingen som tok til orde for å legge den ned. Da Jahren ble intervjua i 1980, var sentraliseringsbølga fra 1960-tallet for lengst over, og Jahren uttalte at «det har skjedd en utvikling på landsbasis som egentlig bekreftet at det måtte være feil å nedlegge Ihle».
+Sin første lederstilling hadde Jahren i [[Frogn kommune]], der han var rektor for [[Dal skole (Frogn)|Dal skole]]. Deretter gikk han inn i rektorstillinga ved den nye [[Enebakk ungdomsskole]], som fikk en flatterende omtale i ''[[Aftenposten]]'' i forbindelse med åpningen 27/1 1967: «Anlegget består av 56 rom - fordelt på fire paviljonger og et idrettsbygg - og det virker imponerende på alle måter.[...] Skolen, som ligger på Enebakk prestegårds grunn, har seks klasser med 147 elever, og bestyres av Kristoffer Jahren.»
+== Skolesjef i Vestre Toten ==
+Året etter fikk han tilbud om å bli skolesjef i Vestre Toten kommune, der kona Oddveig (død 2003) kom fra. Oddveig fikk ei lærerstilling ved [[Raufoss skole]], og paret flytta inn i barndomshjemmet hennes ved [[Landheim (Vestre Toten)|Landheimkrysset]].
+I de første åra ble mye av arbeidet konsentert om å tilføre barneskolen nye arbeidsformer, blant annet et engelsk- og et musikkprosjekt. I tillegg forsøkte han å organisere hjelpeundervisninga på en bedre måte, ved at lærerne skulle samarbeide mer. I et intervju i 1980 uttalte Jahren at «Jeg ser på disse årene som noe av de fineste hos oss».
+Snart måtte Jahren konsentrere seg om innføringa av ungdomsskolen i kommunen, ikke minst som sekretær i byggekomiteen. Det var strid om det skulle bygges én eller to skoler, men en endte med to, [[Reinsvoll ungdomsskole|Reinsvoll]] og [[Raufoss ungdomsskole|Raufoss]]. Disse åpna i 1972 og var prega av romslighet, med store skolelandskap og plass for spesialrom. Hans seinere medarbeider, [[Einar Wiklund]], mener at Jahren hadde stor innflytelse over de løsningene som byggekomiteen gikk inn for, og som til slutt ble valgt. Erfaringene fra oppbygginga av ungdomsskolen i Enebakk var sikkert en nyttig ballast.
+Som skolesjef var Kristoffer Jahren også medlem av komiteen som utreda [[Ihle skole (Vestre Toten)|Ihle skole]]s framtid. Det var egentlig et kommunalt vedtak om å legge ned skolen, men komiteen ga Ihle ti års nådetid, og seinere var det ingen som tok til orde for å legge den ned på noen år. Da Jahren ble intervjua i 1980, var sentraliseringsbølga fra 1960-tallet for lengst over, og Jahren uttalte at «det har skjedd en utvikling på landsbasis som egentlig bekreftet at det måtte være feil å nedlegge Ihle». I 2015 kom forslaget om nedleggelse opp på nytt.
 == Kilder og litteratur ==
+*''Adresseavisen'', 22/11 1977: «Ny organisasjon for skolesjefer»
-*Adresseavisen, 22/11 1977: «Ny organisasjon for skolesjefer»
+*''Aftenposten'', 28/1 1967: «Enebakks ungdomsskole - bygdens største løft»
-*Aftenposten, 15/8 2012: Dødsannonse
+*''Aftenposten'', 15/8 2012: Dødsannonse
+*{{hbr1-1|pc00000003209952|Kristoffer Jahren}}
 *«Kristoffer Jahren og Leiv Rosseland i intervju: 80-åra må bli elevenes 10-år!», intervjua av [[John Aage Gjestrum]], ''Årboka [[Totn]] 1980'', s. 34-41.
+*[http://lillehammer.rotary.no/files/20091219MbrevD2300.pdf Lillehammer.rotary.no: Guvernørens månedsbrev 6 - desember 2009]
 *[http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/utvalg/person/710 NSD - Forvaltningsdatabasen]
+*Wiklund, Einar: «Skolesjef Kristoffer Jahren og byggingen av ungdomsskolen i Vestre Toten kommune», i [[Årbok for Mjøsmuseet]] 2009, s. 23-29.
-== Eventuelt ==
+<!--== Eventuelt ==
-*Aftenposten, 28/1 1967 artikkelen «Enebakks ungdomsskole - bygdens største løft», en Kristoffer Jahren var da styrer (samme K. Jahren?)
-*Artikkel på wikien med ref. til Bingen på Eiker, var dette samme Kristoffer Jahren?
 *Sjekk Norske skolefolk 1966
-[[Kategori:Personer fra Vestre Toten kommune]]
+-->
-[[Kategori:Utdanning i Vestre Toten kommune]]
+{{DEFAULTSORT:Jahren, Kristoffer}}
+[[Kategori:Personer]]
+[[kategori:Øvre Eiker kommune]]
+[[Kategori:Eiker Leksikon]]
+[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
+[[Kategori:Lærere]]
+[[Kategori:Rektorer]]
+[[Kategori:Krigsfanger]]<!--felttoget 1940-->
+[[Kategori:Rotary]]
 [[Kategori:Fødsler i 1919]]
 [[Kategori:Dødsfall i 2012]]
+{{F1}}
+{{bm}}