Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
korrektur
(snart sluttstrek) |
(korrektur) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Kristoffer Jahren]]''' (født 25. november 1919 i [[Øvre Eiker kommune]], død 9. august 2012 i [[Vestre Toten]]) var skolemann. Han arbeidde som lærer og rektor ved ulike skoler på [[Østlandet]] før han i 1968 ble skolesjef i Vestre Toten kommune. Denne stillinga beholdt | '''[[Kristoffer Jahren]]''' (født 25. november 1919 i [[Øvre Eiker kommune]], død 9. august 2012 i [[Vestre Toten]]) var skolemann. Han arbeidde som lærer og rektor ved ulike skoler på [[Østlandet]] før han i 1968 ble skolesjef i Vestre Toten kommune. Denne stillinga beholdt Jahren til han pensjonerte seg i 1987. | ||
I 1977 ble Jahren valgt til sekretær i skolesjefenes nye organisasjon, [[Skoleadministrasjonslaget]]. Han var også medlem av styret for den statlige spesialskolen [[Elton spesialskole|Elton]] ved Raufoss 1980-87. Kristoffer Jahren var dessuten president i [[Raufoss Rotaryklubb]] 1971-72, og i mange år var han styreformann i [[Sjusjøen fjellkirke|fjellkirka på Sjusjøen]], der han og kona [[Oddveig Jahren|Oddveig]] hadde hytte. | I 1977 ble Kristoffer Jahren valgt til sekretær i skolesjefenes nye organisasjon, [[Skoleadministrasjonslaget]]. Han var også medlem av styret for den statlige spesialskolen [[Elton spesialskole|Elton]] ved Raufoss 1980-87. Kristoffer Jahren var dessuten president i [[Raufoss Rotaryklubb]] 1971-72, og i mange år var han styreformann i [[Sjusjøen fjellkirke|fjellkirka på Sjusjøen]], der han og kona [[Oddveig Jahren|Oddveig]] hadde hytte. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Lærer og rektor == | == Lærer og rektor == | ||
Jahren starta som lærer på [[Stormoen skole]] i hjembygda Øvre Eiker. Så ble det [[Lund skole (Østre Toten)|Lund skole]] i [[Kolbu]] og [[Konnerud skole]] i [[Drammen]]. | Jahren starta som lærer på [[Stormoen skole]] i hjembygda Øvre Eiker. Så ble det [[Lund skole (Østre Toten)|Lund skole]] i [[Kolbu]] og [[Konnerud skole]] i [[Drammen]]. I perioden i Drammen var han dessuten menighetsrådsformann i [[Konnerud kirke]]. Seinere var han lærer ved [[Fryal skole]] i [[Søndre Land]] før han begynte på fasen som skoleleder. | ||
Sin første lederstilling hadde Jahren i [[Frogn kommune]], der han var rektor for [[Dal skole (Frogn)|Dal skole]]. Deretter gikk han inn i rektorstillinga ved den nye Enebakk ungdomsskole, som fikk en flatterende omtale i [[Aftenposten]] i forbindelse med åpningen i 1967. | Sin første lederstilling hadde Jahren i [[Frogn kommune]], der han var rektor for [[Dal skole (Frogn)|Dal skole]]. Deretter gikk han inn i rektorstillinga ved den nye Enebakk ungdomsskole, som fikk en flatterende omtale i [[Aftenposten]] i forbindelse med åpningen i 1967. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Skolesjef i Vestre Toten == | == Skolesjef i Vestre Toten == | ||
Året etter fikk han tilbud om å bli skolesjef i Vestre Toten kommune, der kona Oddveig (død 2003) kom fra. Oddveig fikk ei lærerstilling ved [[Raufoss skole]], og paret flytta inn i barndomshjemmet hennes ved [[Landheimkrysset]]. | Året etter fikk han tilbud om å bli skolesjef i Vestre Toten kommune, der kona Oddveig (død 2003) kom fra. Oddveig fikk ei lærerstilling ved [[Raufoss skole]], og paret flytta inn i barndomshjemmet hennes ved [[Landheim (Vestre Toten)|Landheimkrysset]]. | ||
I de første åra ble mye av arbeidet konsentert om å tilføre barneskolen nye arbeidsformer, blant annet et engelsk- og et musikkprosjekt. I tillegg forsøkte han å organisere hjelpeundervisninga på en bedre måte, ved at lærerne skulle samarbeide mer. I et intervju i 1980 uttalte Jahren at «Jeg ser på disse årene som noe av de fineste hos oss» | I de første åra ble mye av arbeidet konsentert om å tilføre barneskolen nye arbeidsformer, blant annet et engelsk- og et musikkprosjekt. I tillegg forsøkte han å organisere hjelpeundervisninga på en bedre måte, ved at lærerne skulle samarbeide mer. I et intervju i 1980 uttalte Jahren at «Jeg ser på disse årene som noe av de fineste hos oss» | ||
Snart måtte Jahren konsentrere seg om innføringa av ungdomsskolen i kommunen, ikke minst som sekretær i byggekomiteen. Det var strid om det skulle bygges én eller to skoler, men en endte med to, [[Reinsvoll ungdomsskole|Reinsvoll]] og [[Raufoss ungdomsskole|Raufoss]]. Disse åpna i 1972 og var prega av romslighet, med store skolelandskap og plass for spesialrom. Hans seinere medarbeider, Einar Wiklund, mener at Jahren hadde stor innflytelse over de løsningene som byggekomiteen gikk inn for, og som til slutt ble valgt. Erfaringene fra oppbygginga av ungdomsskolen i Enebakk var sikkert en nyttig ballast. | |||
Som skolesjef var Kristoffer Jahren også medlem av komiteen som utreda [[Ihle skole]]s framtid. Det var egentlig et kommunalt vedtak om å legge ned skolen, men komiteen ga Ihle ti års nådetid, og seinere var det ingen som tok til orde for å legge den ned. Da Jahren ble intervjua i 1980, var sentraliseringsbølga fra 1960-tallet for lengst over, og Jahren uttalte at «det har skjedd en utvikling på landsbasis som egentlig bekreftet at det måtte være feil å nedlegge Ihle». | Som skolesjef var Kristoffer Jahren også medlem av komiteen som utreda [[Ihle skole]]s framtid. Det var egentlig et kommunalt vedtak om å legge ned skolen, men komiteen ga Ihle ti års nådetid, og seinere var det ingen som tok til orde for å legge den ned. Da Jahren ble intervjua i 1980, var sentraliseringsbølga fra 1960-tallet for lengst over, og Jahren uttalte at «det har skjedd en utvikling på landsbasis som egentlig bekreftet at det måtte være feil å nedlegge Ihle». | ||