Kristoffer Jahren (1919–2012): Forskjell mellom sideversjoner

(→‎Lærer og rektor: mellomlagring)
Linje 19: Linje 19:


== Skolesjef i Vestre Toten ==
== Skolesjef i Vestre Toten ==
Året etter fikk han tilbud om å bli skolesjef i Vestre Toten kommune, der kona Oddveig (død 2003) kom fra. Oddveig fikk ei lærerstilling ved [[Raufoss skole]], og paret flytta inn i barndomshjemmet hennes ved [[Landheimkrysset]].


I de første åra ble mye av arbeidet konsentert om å tilføre barneskolen nye arbeidsformer, blant annet et engelsk- og et musikkprosjekt. I tillegg forsøkte han å organisere hjelpeundervisninga på en bedre måte, ved at lærerne skulle samarbeide mer. I et intervju i 1980 uttalte Jahren at «Jeg ser på disse årene som noe av de fineste hos oss»
I de første åra ble mye av arbeidet konsentert om å tilføre barneskolen nye arbeidsformer, blant annet et engelsk- og et musikkprosjekt. I tillegg forsøkte han å organisere hjelpeundervisninga på en bedre måte, ved at lærerne skulle samarbeide mer. I et intervju i 1980 uttalte Jahren at «Jeg ser på disse årene som noe av de fineste hos oss»


Fra rundt 1970-71 måtte Jahren konsentrere seg om innføringa av ungdomsskolen i kommunen. Det var en strid om det skulle bygges én eller to skoler, men en endte med to, [[Reinsvoll ungdomsskole|Reinsvoll]] og [[Raufoss ungdomsskole|Raufoss]]. Disse åpna i 1972.
Fra rundt 1970-71 måtte Jahren konsentrere seg om innføringa av ungdomsskolen i kommunen, blant annet som sekretær i byggekomiteen. Det var strid om det skulle bygges én eller to skoler, men en endte med to, [[Reinsvoll ungdomsskole|Reinsvoll]] og [[Raufoss ungdomsskole|Raufoss]]. Disse åpna i 1972 og var prega av romslighet, med store skolelandskap og plass for spesialrom. Hans seinere medarbeider, Einar Wiklund, mener at Jahren hadde stor innflytelse over de løsningene som byggekomiteen gikk inn for, og som til slutt ble valgt.  


Som skolesjef var Kristoffer Jahren også medlem av komiteen som utreda [[Ihle skole]]s framtid. Det var egentlig et kommunalt vedtak om å legge ned skolen, men komiteen ga Ihle ti års nådetid, og seinere var det ingen som tok til orde for å legge den ned. Da Jahren ble intervjua i 1980, var sentraliseringsbølga fra 1960-tallet for lengst over, og Jahren uttalte at «det har skjedd en utvikling på landsbasis som egentlig bekreftet at det måtte være feil å nedlegge Ihle».  
Som skolesjef var Kristoffer Jahren også medlem av komiteen som utreda [[Ihle skole]]s framtid. Det var egentlig et kommunalt vedtak om å legge ned skolen, men komiteen ga Ihle ti års nådetid, og seinere var det ingen som tok til orde for å legge den ned. Da Jahren ble intervjua i 1980, var sentraliseringsbølga fra 1960-tallet for lengst over, og Jahren uttalte at «det har skjedd en utvikling på landsbasis som egentlig bekreftet at det måtte være feil å nedlegge Ihle».


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer