Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra Øvre Jonsrud til Sundvollen. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Tømmer fra hogst i skogen ble også fraktet ned kleiva til Sundvollen for fløtning. | I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra Øvre Jonsrud til Sundvollen. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Tømmer fra hogst i skogen ble også fraktet ned kleiva til Sundvollen for fløtning. | ||
Krokkleiva går gjennom et trangt, bratt skar opp fra Sundvollen til utfartsstedet [[Kleivstua]] (392 moh.), nær [[Kongens utsikt]]. Her gikk | Krokkleiva går gjennom et trangt, bratt skar opp fra Sundvollen til utfartsstedet [[Kleivstua]] (392 moh.), nær [[Kongens utsikt]]. Her gikk fra 1948 en stolheis, og fra 1958 en tønneheis. Denne virksomheten ble innstilt i 1977. Fra toppen praktfullt rundskue over [[Ringerike]]. | ||
Den gamle Ringeriksveien over Krokskogen var [[kongevei]]. den har en stigning på 278 meter og er 1,5 km lang, noe som gjør at stigningen er på mellom 1 : 3 og 1 : 4. Strekningen er i dag fredet. Midt i kleiva ligger «Vanninga», en bekk som går åpent, og som aldri er tørr og aldri fryser. Her ble det laget i stand som drikkeplass for både mennesker og dyr. | Den gamle Ringeriksveien over Krokskogen var [[kongevei]]. den har en stigning på 278 meter og er 1,5 km lang, noe som gjør at stigningen er på mellom 1 : 3 og 1 : 4. Strekningen er i dag fredet. Midt i kleiva ligger «Vanninga», en bekk som går åpent, og som aldri er tørr og aldri fryser. Her ble det laget i stand som drikkeplass for både mennesker og dyr. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Kroksund bro ved Sundvollen, er en gråsteinskonstruksjon som inngikk i kongeveien. | Kroksund bro ved Sundvollen, er en gråsteinskonstruksjon som inngikk i kongeveien. | ||
Utsikten fra Krokkleiva har inspirert flere kunstnere, særlig i [[nasjonalromantikken]] på [[1800-tallet]]. Blant andre har kunstmalere som [[Johan Christian Dahl|J.C. Dahl]], [[Johan Fredrik Eckersberg|J.F. Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]] og [[Thomas Fearnley (1802–1842)|Thomas Fearnley]] malt utsikten. Også diktere har blitt inspirert her, og det eldste diktet fra området vi kjenner til er av [[Henrik Anker Bjerregaard]] ([[1792]]–[[1842]]), og er fra 1821 og heter «Krogkleven». Og den danske ditkeren Adam Oehlenschläger (1779-1850) skrev to dikt herfra etter at han besøkte Norge sommeren 1833. Også [[Henrik Wergeland]] skrev i 1841 «Dalvise» som har tilknytning til Krokkleiva og Ringerike. Kunstnernes oppmerksomhet rundt området gjorde at turismen utover på 1800-tallet ble fremmet. | Utsikten fra Krokkleiva har inspirert flere kunstnere, særlig i [[nasjonalromantikken]] på [[1800-tallet]]. Blant andre har kunstmalere som [[Johan Christian Dahl|J.C. Dahl]], [[Johan Fredrik Eckersberg|J.F. Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]] og [[Thomas Fearnley (1802–1842)|Thomas Fearnley]] malt utsikten. Også diktere har blitt inspirert her, og det eldste diktet fra området vi kjenner til er av [[Henrik Anker Bjerregaard]] ([[1792]]–[[1842]]), og er fra 1821 og heter «Krogkleven». Og den danske ditkeren Adam Oehlenschläger (1779-1850) skrev to dikt herfra etter at han besøkte Norge sommeren 1833. Også [[Henrik Wergeland]] skrev i 1841 «Dalvise» som har tilknytning til Krokkleiva og Ringerike. Kunstnernes oppmerksomhet rundt området gjorde at turismen utover på 1800-tallet ble fremmet og ble en kjent turistattraksjon både i Norge og i utlandet. | ||
== KIlder == | == KIlder == | ||
* [https://snl.no/Krokkleiva Krokkleiva] i [[Store norske leksikon]] | * [https://snl.no/Krokkleiva Krokkleiva] i [[Store norske leksikon]] | ||
* [http://www.hole-historielag.no/kalendre/holekalender_2012.pdf I Krokkleiva], [[Hole historielag]] | * [http://www.hole-historielag.no/kalendre/holekalender_2012.pdf I Krokkleiva], [[Hole historielag]], 2012 | ||