Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg|Fra Krokkleiva|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]|1961}} | {{thumb|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg|Fra Krokkleiva|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]|1961}} | ||
:'''''Krokkleiva''' kan også henvise til [[Krokkleiva (Oslo)|en vei på Nordstrand i Oslo]]'' | :'''''Krokkleiva''' kan også henvise til [[Krokkleiva (Oslo)|en vei på Nordstrand i Oslo]]'' | ||
<onlyinclude>'''[[Krokkleiva]]''' er en bratt kleiv i [[Bergenske Kongeveg (Hole)|den gamle Ringeriksveien]] over [[Krokskogen]] mellom [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)|Jonsrud]] i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Sundvollen (Hole)|Sundvollen]] ved [[Tyrifjorden]] i [[Hole kommune|Hole]]. Navnet kommer fra Kroksundet mellom [[Steinsfjorden]] og selve [[Tyrifjorden]].</onlyinclude> Første leddet, «krok» kommer av «krumning». | <onlyinclude>'''[[Krokkleiva]]''' er en bratt kleiv i [[Bergenske Kongeveg (Hole)|den gamle Ringeriksveien]] over [[Krokskogen]] mellom [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)|Jonsrud]] i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Sundvollen (Hole)|Sundvollen]] ved [[Tyrifjorden]] i [[Hole kommune|Hole]]. Navnet kommer fra Kroksundet mellom [[Steinsfjorden]] og selve [[Tyrifjorden]]. </onlyinclude>Første leddet, «krok» kommer av «krumning». | ||
I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra Øvre Jonsrud til Sundvollen. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 fram til [[Europavei 16|den nye Ringeriksveien]] i dagens trase åpnet i 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Tømmer fra hogst i skogen ble også fraktet ned kleiva til Sundvollen for fløtning. | I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra Øvre Jonsrud til Sundvollen. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 fram til [[Europavei 16|den nye Ringeriksveien]] i dagens trase over [[Sollihøgda]] åpnet i 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Den gamle Ringeriksveien over Krokskogen var [[kongevei]]. <onlyinclude>Tømmer fra hogst i skogen ble også fraktet ned kleiva til Sundvollen for fløtning, og veien ble også benyttet til og fra [[setring]]. | ||
Krokkleiva går gjennom et trangt, bratt skar opp fra Sundvollen til utfartsstedet [[Kleivstua]] (392 moh.), nær [[Kongens utsikt]]. Fra toppen praktfullt rundskue over [[Ringerike]] og [[Hole kommune|Hole]]. | |||
Kleiva har en stigning på 278 meter og er 1,5 km lang, noe som gjør at stigningen er på mellom 1 : 3 og 1 : 4. Strekningen er i dag fredet. Midt i kleiva ligger «Vanninga», en bekk som går åpent, og som aldri er tørr og aldri fryser. Her ble det laget i stand som drikkeplass for både mennesker og dyr. </onlyinclude> | |||
Kroksund bro ved Sundvollen, er en gråsteinskonstruksjon som inngikk i kongeveien. | Kroksund bro ved Sundvollen, er en gråsteinskonstruksjon som inngikk i kongeveien. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Utsikten fra Krokkleiva har inspirert flere kunstnere, særlig i [[nasjonalromantikken]] på [[1800-tallet]]. Blant andre har kunstmalere som [[J.C. Dahl]], [[Johan Fredrik Eckersberg|J.F. Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]] og [[Thomas Fearnley (1802–1842)|Thomas Fearnley]] malt utsikten. Også diktere har blitt inspirert her, og det eldste diktet fra området vi kjenner til er av [[Henrik Anker Bjerregaard]] ([[1792]]–[[1842]]), og er fra 1821 og heter «Krogkleven». Og den danske ditkeren Adam Oehlenschläger (1779-1850) skrev to dikt herfra etter at han besøkte Norge sommeren 1833. Også [[Henrik Wergeland]] skrev i 1841 «Dalvise» som har tilknytning til Krokkleiva og Ringerike. Kunstnernes oppmerksomhet rundt området gjorde at turismen utover på 1800-tallet ble fremmet og ble en kjent turistattraksjon både i Norge og i utlandet. | Utsikten fra Krokkleiva har inspirert flere kunstnere, særlig i [[nasjonalromantikken]] på [[1800-tallet]]. Blant andre har kunstmalere som [[J.C. Dahl]], [[Johan Fredrik Eckersberg|J.F. Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]] og [[Thomas Fearnley (1802–1842)|Thomas Fearnley]] malt utsikten. Også diktere har blitt inspirert her, og det eldste diktet fra området vi kjenner til er av [[Henrik Anker Bjerregaard]] ([[1792]]–[[1842]]), og er fra 1821 og heter «Krogkleven». Og den danske ditkeren Adam Oehlenschläger (1779-1850) skrev to dikt herfra etter at han besøkte Norge sommeren 1833. Også [[Henrik Wergeland]] skrev i 1841 «Dalvise» som har tilknytning til Krokkleiva og Ringerike. Kunstnernes oppmerksomhet rundt området gjorde at turismen utover på 1800-tallet ble fremmet og ble en kjent turistattraksjon både i Norge og i utlandet. | ||
Opp kleiva gikk det fra 1948 en stolheis og fra 1958 en tønneheis. Denne virksomheten ble innstilt i 1977. | <onlyinclude>Opp kleiva gikk det fra 1948 en stolheis og fra 1958 en tønneheis. Denne virksomheten ble innstilt i 1977.</onlyinclude> | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||