Kronregaliene: Forskjell mellom sideversjoner
(ny kort art, skal utvide.) |
(litt mer - om bakgrunn mm) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Kronregaliene''' også kalt '''riksregaliene''' er regaliene som utgjør verdighetstegnene til det norske monarkiet. Samlingen omfatter tre kroner; kongekrone, dronningkrone og arvefyrstekrone, et salvingshorn, rikssverd, kongens septer, dronningens septer, kongens rikseple og dronningens rikseple. Regaliene eies av den norske stat og er utstilt i [[Erkebispegården]] i [[Trondheim]]. | '''Kronregaliene''' også kalt '''riksregaliene''' er regaliene som utgjør verdighetstegnene til det norske monarkiet. Samlingen omfatter tre kroner; kongekrone, dronningkrone og arvefyrstekrone, et salvingshorn, rikssverd, kongens septer, dronningens septer, kongens rikseple og dronningens rikseple. Regaliene eies av den norske stat og er utstilt i [[Erkebispegården]] i [[Trondheim]]. | ||
De gamle norske kronregaliene er nevnt flere steder i sagaen uten at man kjenner særlig til dem. Etter tradisjonen skal erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] ha tatt dem med seg til utlandet da han flyktet etter reformasjonen i 1536, men hva som eventuelt kan ha skjeddmed regaliene er ukjent. | |||
Under unionstiden ble alle kongene kronet i Danmark og de felles kronregaliene fra den tiden oppbevares på Rosenborg slott i København. | |||
Da [[Eidsvollmennene]] vedtok [[grunnloven]] i [[1814]] fikk de med en egen paragraf - paragraf 12 - hvor det fremgikk at kongen skulle krones og at kroningen skulle foregå i [[Nidarosdomen]] i Trondheim. Etter at at [[Karl III Johan]] overtok den svensk-norske tronen i [[1818]] ble | |||
han først kronet i det svenske kroningsutstyret i Storkyrkan i Stockholm 11. mai samme år. | |||
Fordi Norge ikke hadde råd til å anskaffe kroningsutstyr og heller ikke hadde noen erfaring for hvordan seremonien skulle foregå ettersom det hadde gått over 300 år siden en konge var kronet i landet, tok kongen ansvar for det selv og bekostet krone og annet utstyr til kroningen. I stedet for en kroningsdrakt bar han offisersuniformen sin. | |||
==KIlder== | |||
* [https://info.ovf-nett.no/id/27214.0 Riksregaliene - offisiell side] | |||
* [http://www.kongehuset.no/c26980/seksjonstekst/vis.html?tid=27628 Riksregalier] fra Kongehuset.no | |||
* [http://www.kongehuset.no/c27066/artikkel/vis.html?tid=73220 Kroninga av kong Carl Johan] fra Kongehuset.no | |||
[[Kategori:Norges monarker]] | [[Kategori:Norges monarker]] | ||
Sideversjonen fra 17. jun. 2012 kl. 18:43
Kronregaliene også kalt riksregaliene er regaliene som utgjør verdighetstegnene til det norske monarkiet. Samlingen omfatter tre kroner; kongekrone, dronningkrone og arvefyrstekrone, et salvingshorn, rikssverd, kongens septer, dronningens septer, kongens rikseple og dronningens rikseple. Regaliene eies av den norske stat og er utstilt i Erkebispegården i Trondheim.
De gamle norske kronregaliene er nevnt flere steder i sagaen uten at man kjenner særlig til dem. Etter tradisjonen skal erkebiskop Olav Engelbrektson ha tatt dem med seg til utlandet da han flyktet etter reformasjonen i 1536, men hva som eventuelt kan ha skjeddmed regaliene er ukjent.
Under unionstiden ble alle kongene kronet i Danmark og de felles kronregaliene fra den tiden oppbevares på Rosenborg slott i København.
Da Eidsvollmennene vedtok grunnloven i 1814 fikk de med en egen paragraf - paragraf 12 - hvor det fremgikk at kongen skulle krones og at kroningen skulle foregå i Nidarosdomen i Trondheim. Etter at at Karl III Johan overtok den svensk-norske tronen i 1818 ble han først kronet i det svenske kroningsutstyret i Storkyrkan i Stockholm 11. mai samme år.
Fordi Norge ikke hadde råd til å anskaffe kroningsutstyr og heller ikke hadde noen erfaring for hvordan seremonien skulle foregå ettersom det hadde gått over 300 år siden en konge var kronet i landet, tok kongen ansvar for det selv og bekostet krone og annet utstyr til kroningen. I stedet for en kroningsdrakt bar han offisersuniformen sin.
KIlder
- Riksregaliene - offisiell side
- Riksregalier fra Kongehuset.no
- Kroninga av kong Carl Johan fra Kongehuset.no