Kronregaliene: Forskjell mellom sideversjoner

Kronregaliene (vis kilde)

Sideversjonen fra 18. jun. 2012 kl. 11:58

832 byte lagt til , 18. jun. 2012

ingen redigeringsforklaring

Anne-Sophie Ofrim

Skribenter

358

redigeringer

@@ Linje 9: / Linje 9: @@
 Under unionstiden ble alle kongene kronet i Danmark og de felles kronregaliene fra den tiden oppbevares på Rosenborg slott i København.
-Da [[Eidsvollmennene]] vedtok grunnloven i [[1814]] fikk de med en egen paragraf - paragraf 12 - hvor det fremgikk at kongen skulle krones og at kroningen skulle foregå i Nidarosdomen i Trondheim. Etter at at Karl III Johan overtok den svensk-norske tronen i [[1818]] ble
+Da [[Eidsvollmennene]] vedtok grunnloven i [[1814]] fikk de med en egen paragraf – paragraf 12 – hvor det fremgikk at kongen skulle krones og at kroningen skulle foregå i Nidarosdomen i Trondheim. Etter at at Karl III Johan overtok den svensk-norske tronen i [[1818]] ble
 han først kronet i det svenske kroningsutstyret i Storkyrkan i Stockholm 11. mai samme år.
@@ Linje 25: / Linje 25: @@
 Salvingshornet ble anskaffet til kroningen av Karl III Johan og er utført i forgylt sølv. Det er 12,5 cm høyt og veier 164 gram.
+Karl III Johan ga sitt eget sverd til regaliesamlingen og det har siden fungert som norsk rikssverd. Sverdet var opprinnelig en gave fra Napoléon Bonaparte til Karl III Johan – dengang Jean Baptiste Bernadotte – i 1804. Napoléon utnevnte da Bernadotte til fransk marskalk og sverdet var symbolet på utnevnelsen. I 1813 – etter at Karl Johan var blitt svansk kronprins – bar han sverdet i slaget ved Leipzig der han var med på å kjempe mot sin tidligere keiser Napoléon.
+I forbindelse med at det skulle bli rikssverd er det omarbeidet, dekorert og tilpasset de øvrige kronregaliene. Selve sverdet er 110 cm langt og veier 1,3 kilo. I tillegg til at det ble brukt under kroningsseremoniene har det siden Karl III Johan døde i 1844 ligget ved siden av
+kongekronen på monarkens kiste under begravelsesseremonien.
 ==KIlder==