Kronregaliene

Den norske kongekronen som ble anskaffet av kong Karl III Johan til kroningen hans i 1818. Fotografiet er fra 1881 av O. Væring og tilhører Norsk Folkemuseum

Kronregaliene også kalt riksregaliene er regaliene som utgjør verdighetstegnene til det norske monarkiet. Samlingen omfatter tre kroner; kongekrone, dronningkrone og arvefyrstekrone, et salvingshorn, rikssverd, kongens septer, dronningens septer, kongens rikseple og dronningens rikseple. Regaliene eies av den norske stat.

I tillegg til sin verdi som nasjonalsymbol har kronregaliene en klar lokalhistorisk tilknytning til Trondheim; kroningsparagrafen i grunnloven fastslo at kroningen skulle foregå i Nidarosdomen, kong Karl III Johan ønsket at de skulle oppbevares der og de oppbevares fremdeles i byen, men nå i Regaliesamlingen i Erkebispegården.

De gamle norske kronregaliene er nevnt flere steder i sagaen uten at man kjenner særlig til dem. Etter tradisjonen skal erkebiskop Olav Engelbrektson ha tatt dem med seg til utlandet da han flyktet etter reformasjonen i 1536, men hva som eventuelt kan ha skjeddmed regaliene er ukjent.

Under unionstiden ble alle kongene kronet i Danmark og de felles kronregaliene fra den tiden oppbevares på Rosenborg slott i København.

Da Eidsvollmennene vedtok grunnloven i 1814 fikk de med en egen paragraf – paragraf 12 – hvor det fremgikk at kongen skulle krones og at kroningen skulle foregå i Nidarosdomen i Trondheim. Etter at at Karl III Johan overtok den svensk-norske tronen i 1818 ble han først kronet i det svenske kroningsutstyret i Storkyrkan i Stockholm 11. mai samme år.

Fordi Norge ikke hadde råd til å anskaffe kroningsutstyr og heller ikke hadde noen erfaring for hvordan seremonien skulle foregå ettersom det hadde gått over 300 år siden en konge var kronet i landet, tok kongen ansvar for det selv og bekostet krone og annet utstyr til kroningen. I stedet for en kroningsdrakt bar han offisersuniformen sin.

Regaliene

Kongens regalier

Kongens septer til venstre og dronningens til høyre. I midten salvingshornet. Rikseplene er relativt like, men dronningens er litt høyere enn kongens. Fotografi fra 1881 av O. Væring som tilhører Norsk Folkemuseum

Kongekronen er utført av den svenske gullsmeden Erik Adolf Zethelius (1781–1864) som var eier av Stockholms største gullsmedfirma på denne tiden. Kronen er i massivt gull og har en lukket form. Den er dekorert med ametyster og topaser. Midt foran sitter en stor grønn turmalin som var en gave til Karl III Johan fra den brasilianske konsulen i Stockholm. På toppen er en globe i blå emalje. Kronen veier 1500 gram, den er 24,5 cm høy og har en diameter på 18,5 cm. Nederst har den en 4 cm bred ring som holder de 8 bøylene på kronen oppe. Selve pullen er av rød fløyel og pyntet med små kroner av gull. Disse er brodert med ekte gulltråd. Rundt på fløyelspullen er det festet 50 perler.

I tillegg til Karl III Johan har den blitt benyttet til kroningene av Karl XV i 1860, Oscar II i 1873 og av Haakon VII i 1906. Oscar I ble aldri kronet i Norge. Kongekronen ble også brukt symbolsk under Olav Vs signing og signingen av Harald og Sonja ved at den sto fremme ved signingene. I tillegg står den på monarkens kiste under begravelsesseremonien, det har den gjort siden Karl III Johans dager.

Septeret ble som kronen anskaffet til Karl III Johans kroning og er utført av den samme gullsmeden. Det er 75 centimeter langt og veier 700 gram. Septeret har et gjennombrutt løvverk på toppen og et miniatyreple med et lite kors. Det er utført i sølv som er forgyllet.

Rikseplet er av vanlig type, rundt og uten dekor. På toppen sitter et miniatyreple med et lite kors. Rundt midten er et smalt bånd med roser. Rikseplet er utført av forgylt sølv, er 14 centimeter høyt og har en diameter på 10 centimeter. Det veier 384 gram.

Salvingshornet ble anskaffet til kroningen av Karl III Johan og er utført i forgylt sølv. Det er 12,5 cm høyt og veier 164 gram.

Karl III Johan ga sitt eget sverd til regaliesamlingen og det har siden fungert som norsk rikssverd. Sverdet var opprinnelig en gave fra Napoléon Bonaparte til Karl III Johan – dengang Jean Baptiste Bernadotte – i 1804. Napoléon utnevnte da Bernadotte til fransk marskalk og sverdet var symbolet på utnevnelsen. I 1813 – etter at Karl Johan var blitt svansk kronprins – bar han sverdet i slaget ved Leipzig der han var med på å kjempe mot sin tidligere keiser Napoléon.

I forbindelse med at det skulle bli rikssverd er det omarbeidet, dekorert og tilpasset de øvrige kronregaliene. Selve sverdet er 110 cm langt og veier 1,3 kilo. I tillegg til at det ble brukt under kroningsseremoniene har det siden Karl III Johan døde i 1844 ligget ved siden av kongekronen på monarkens kiste under begravelsesseremonien.

Dronningens regalier

Som beskrevet ovenfor ble kongens regalier anskaffet til Karl III Johans kroning i 1818. De ble også bekostet av kongens private midler. Når det gjelder dronningens regalier ble disse anskaffet og betalt av den norske stat i 1830.

Kilder

• Riksregaliene - offisiell side
• Riksregalier fra Kongehuset.no
• Kroninga av kong Carl Johan fra Kongehuset.no