15
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Gjort noen endringer i forbindelse med arbeid med kulturminneløypa på Kuli og Edøy.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Kulisteinen]]''' er en 1,9 meter høy, slank og firesidet [[runesten|runestein]], med et innhugd kors på den ene bredsiden og runeinnskrift i to loddrette linjer på den ene smalsiden. Toppen av steinen mangler. Steinmaterialet er gneis. | <onlyinclude>'''[[Kulisteinen]]''' er en 1,9 meter høy, slank og firesidet [[runesten|runestein]], med et innhugd kors på den ene bredsiden og runeinnskrift i to loddrette linjer på den ene smalsiden. Toppen av steinen mangler. Steinmaterialet er gneis. | ||
Kulisteinen blir kalt Norges dåpsattest, fordi det er første gang man vet om at navnet "Norge" er brukt på norsk jord. Steinen er også en av de første kjente kildene som vitner om og gir en datering av innføringen av kristendommen til Norge. Selve steinen ble i 1913 flyttet til [[vitenskapsmuseet]] i [[Trondheim]], men det ble i 1989 reist en kopi på [[Kuli]] i [[Smøla kommune]], [[Møre og Romsdal]] der man antar at originalen sto. | Kulisteinen blir kalt Norges dåpsattest, fordi det er første gang man vet om at navnet "Norge" er brukt på norsk jord. Steinen er også en av de første kjente kildene som vitner om og gir en datering av innføringen av kristendommen til Norge. Selve steinen ble i 1913 flyttet til [[vitenskapsmuseet]] i [[Trondheim]], men det ble i 1989 reist en kopi på [[Kuli]] i [[Smøla kommune]], [[Møre og Romsdal]] der man antar at originalen sto. | ||
Kulisteinen ble beskrevet som en runestein allerede i 1810. Men først i 1956 gjenoppdaget runolog Aslak Liestøl innskriften og gjorde den første tolkningen. Ved hjelp av lateksavstøpninger tolket han innskriften til: | Kulisteinen ble beskrevet som en runestein allerede i 1810. Men først i 1956 gjenoppdaget runolog Aslak Liestøl innskriften og gjorde den første tolkningen. Ved hjelp av lateksavstøpninger tolket han innskriften til: | ||