Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Museets lokaler har siden 1904 vært i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 1. Bygningen, som også har adresse til [[Ullevålsveien]] 5, ble opprinnelig delt med [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]], som nå er en del av [[Kunsthøgskolen i Oslo]]. Utstillingene er fortsatt i denne bygningen, mens kontorer og bibliotek er samlokalisert med de andre institusjonen i Nasjonalmuseet. | Museets lokaler har siden 1904 vært i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 1. Bygningen, som også har adresse til [[Ullevålsveien]] 5, ble opprinnelig delt med [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]], som nå er en del av [[Kunsthøgskolen i Oslo]]. Utstillingene er fortsatt i denne bygningen, mens kontorer og bibliotek er samlokalisert med de andre institusjonen i Nasjonalmuseet. | ||
Hovedinitiativtaker til opprettelsen var professor [[Lorentz Dietrichson]]. [[Henrik Grosch]] ble ansatt som første daglig leder av museet. I hans tid ble det lagt stor vekt på at museet skulle fremme [[husflid]]en, og det ble i mange år drevet kursvirksomhet i blant annet treskjæring og veving. [[Torolf Prytz]] var styremedlem i over 50 år og formann i styret 1929 til 1934. | Hovedinitiativtaker til opprettelsen var professor [[Lorentz Dietrichson]]. [[Henrik Grosch]] ble ansatt som første daglig leder av museet. I hans tid ble det lagt stor vekt på at museet skulle fremme [[husflid]]en, og det ble i mange år drevet kursvirksomhet i blant annet treskjæring og veving. [[Torolf Prytz]] var styremedlem fra 1884 og i over 50 år og formann i styret 1929 til 1934. | ||
I 1950-åra ble samlingene av norsk folkekunst overført til [[Norsk Folkemuseum]], og Kunstindustrimuseet fikk dermed et nytt preg. | I 1950-åra ble samlingene av norsk folkekunst overført til [[Norsk Folkemuseum]], og Kunstindustrimuseet fikk dermed et nytt preg. | ||