Kunstsilkefabrikken (Notodden): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0524 1.jpg|Tegning av Kunstsilkefabrikken på Notodden i 1946. Fabrikken hadde ca. 9.000 kvadratmeter gulvflate.|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}

'''[[Kunstsilkefabrikken (Notodden)|Kunstsilkefabrikken]]''' på [[Kasinmoen (Notodden)|Kasinmoen]] på [[Notodden]] ble stiftet som et aksjeselskap 22. januar 1936. Fabrikken ble kalt '''KUFA''' på folkemunne, og hadde også denne forkortelsen i logoen.  

Sementvarefabrikken til Raguel Bjarnason var utgangspunktet for Kunstsilkefabrikkens etablering i 1936. Sementfabrikken til Bjarnason hadde produsert kloakkrør, betongtrapper og takstein, men flyttet nå til [[Heddalsveien (Notodden)|Heddalsveien]] og fortsatte produksjonen i en mindre målestokk derifra. Kunstsilkefabrikken inviterte til aksjetegning for i alt 1,85 millioner i 1937.  En av aksjonærene var industrigrunder [[Sam Eyde]]. Selskapet, med direktør [[Arne Bergsvik]] og diplomingeniør [[Oscar Wahlberg]] i spissen, nådde ikke mer enn 1 million. Kunstsilkefabrikken fikk innvilget et statsgarantert lån på 500.000 kroner, og driften ble startet opp sommeren 1937. I løpet av få år sysselsatte fabrikken 150 arbeidere.<ref>Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.</ref>  

Bedriften leverte til hele den norske tekstilindustri inkludert veverier, trikotasjefabrikker, bånd- og lissefabrikker. Bedriften utviklet både matt og glatt garn.<ref>Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.</ref> Ved igangsettelsen sommeren 1937 hadde anlegget en kapasitet på 400-500 kilo kunstsilkegarn per døgn. Kapasiteten økte til 1500 kilo per døgn på 1940-tallet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref>   

Etter krigen vokste kunstsilkefabrikken raskt. Bedriften disponerte nær 8.000 kvadratmeter produksjonslokaler. Maskineriet var det mest moderne som kunne oppdrives og arbeidsstokken var kort tid etter krigen oppe i hele 480 ansatte. 51 av disse var funksjonærer. Utover på 1950-tallet økte arbeidsstyrken til mer enn 500 menn og kvinner. Arbeidsplassen var den desidert største kvinnearbeidsplassen på Notodden og var en foregangsbedrift på dette området.   

Spinnerisalen laget et forferdelig leven. Dette var før hørselvern og HMS fikk fokus. Mange ble rammet. I spinneriet gikk hundrevis av spoler i full fart, og kvinnene hadde ansvaret for at trådene gikk som de skulle. Viskose var et svært anvendelig fiber og gav samme følelse som naturlige fiber. Det kunne erstatte silke, bomull, ull og lin. Fibrene lot seg lett farge. Viskosetøy var mykt, behagelig og absorberende. Tøyet isolerte kroppsvarme dårlig og gjorde det derfor ideelt for anvendelse i varmt og fuktig klima. På fargeriet ble garnet senket ned i store bad med farge, vendt og behandlet av de ansatte. Knut Etholm var fagsjefen og hadde dyktige medarbeidere med seg i laget. Dette var en kunst og et kritisk punkt fordi alt garnet skulle få lik farge. Fra fargeriet gikk garnet til store tørkeovner, videre til pakkeriet og derfra ut til kundene.<ref>Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.</ref>

Arbeiderne ved Kunstsilkefabrikken på Notodden skipet fagforeningen [[Kunstsilkefabrikkens Arbeiderforening]]. De hadde mange tøffe kamper mot fabrikkens eier, skipsreder Lorentzen, som etter fagforeningens mening tok overskuddet fra fabrikken og førte det inn i shipping. Arbeiderne følte også de lå «himmelvis» under [[Tinfos]] og [[Norsk Hydro|Hydro]] i lønn.<ref>Uttalelse av Per Larsen i Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.</ref>  

*[https://www.telen.no/lokalhistorie/bildegalleri/kunstsilkefabrikken-platon-historiske-fotografier/g/5-75-50640| "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", reportasje i Telen, 2014.]  

*Hougen, Julius, "Eventyret om kunstsilken. Vi besøker den nye kunstsilkefabrikken på Notodden i Telemark.", radioinnslag fra [[NRK]], Notodden, 26.06.1937. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-00710P Digital utgave] på bokhylla.  

*Høydal, Hallgrim, "'Fra tømmerstokk til silkeskurd', Kunstsilkefabrikken A/S - ein kvinnearbeidsplass", i Andersen, Aud Sandaaker (red.), ''Glimt fra arbeiderbevegelsens historie i Telemark: LO 100 år 1899-1999'', Skien, 1999. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092404018 Digital utgave] på bokhylla.