Skribenter
87 027
redigeringer
→Etter Onsum
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg|thumb|350px|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]] | [[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg|thumb|350px|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]] | ||
Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter. | Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter. | ||
I 1914 ble den såkalte [[Kværnerkolonien]] bygget med Harald Hals som arkitekt og i regi av ''Kværner Brug Byggeselskap''. Dette ble dannet av 28 arbeidere ved Kværner Brug og ble oppført med kommunale garantier. Husene var vertikaltdelte og inneholdt én toværelses leilighet med kjøkken i hver etasje. Den ene leiligheten var til arbeideren, den andre skulle leies ut. | |||
Bedriftens kjente produksjon av støpejernsovner, ble i [[1916]] skilt ut og fra [[1920]] ble bedriften [[Jøtul]], maskinstøperiet ble nedlagt 1927. Samme år overtok Kværner nettopp Myrens verksted som de over 50 år tidligere hadde dratt nytte av deres erfaringer til å vokse forbi dem som konkurrenter. | Bedriftens kjente produksjon av støpejernsovner, ble i [[1916]] skilt ut og fra [[1920]] ble bedriften [[Jøtul]], maskinstøperiet ble nedlagt 1927. Samme år overtok Kværner nettopp Myrens verksted som de over 50 år tidligere hadde dratt nytte av deres erfaringer til å vokse forbi dem som konkurrenter. | ||