291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kvadraturen | <onlyinclude>{{thumb|Kvadraturen flyfoto 1954 A-20027 Ua 0019 298.jpg|Kvadraturen på flyfoto fra 1954, sett fra Stortorvet mot festningen.|Widerøes Flyveselskap}} | ||
'''[[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]''' i [[Oslo]] er kjernen i den nye byen som [[Christian IV]] grunnla etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] som ødela det meste av det gamle Oslo i [[1624]]. Byen, som fikk navnet Christiania etter kongen, skulle ha rette gater anlagt i et rutenett, og det er dette som er opphavet til navnet Kvadraturen. | '''[[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]''' i [[Oslo]] er kjernen i den nye byen som [[Christian IV]] grunnla etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] som ødela det meste av det gamle Oslo i [[1624]]. Byen, som fikk navnet Christiania etter kongen, skulle ha rette gater anlagt i et rutenett, og det er dette som er opphavet til navnet Kvadraturen. | ||
Området ligger opp mot [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og omkranset av [[vollene (Christiania)|voller]], slik at byen kunne beskyttes. Det strekker seg mellom festningen i sør til [[Karl Johans gate]] i nord. I vest var dagens [[Nedre Vollgate (Oslo)|Nedre Vollgate]] ytterste egentlige gate, mens [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] ble anlagt opp mot vollen. [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] var opprinnelig yttergrense mot [[Bjørvika]], men mot slutten av [[1600-tallet]] ble deler av stranda fylt ut, og man fortsatte rutenettet av gater lenger østover. De tre gatene som ble lagt til heter nå [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]], [[Fred Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]]. Da Vollene ble fjerna på begynnelsen av 1700-tallet ble Øvre Vollgate regna som yttergrense for byen den veien, og i nord strakte byen seg til vollene på innsida av [[Grensen]]. Dermed fløt planen for den opprinnelige kvadraturen noe ut allerede et århundre etter at byen var anlagt.</onlyinclude> | |||
Området ligger opp mot [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og omkranset av [[vollene (Christiania)|voller]], slik at byen kunne beskyttes. Det strekker seg mellom festningen i sør til [[Karl Johans gate]] i nord. I vest var dagens [[Nedre Vollgate (Oslo)|Nedre Vollgate]] ytterste egentlige gate, mens [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] ble anlagt opp mot vollen. [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] var opprinnelig yttergrense mot [[Bjørvika]], men mot slutten av [[1600-tallet]] ble deler av stranda fylt ut, og man fortsatte rutenettet av gater lenger østover. De tre gatene som ble lagt til heter nå [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]], [[Fred Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]]. Da Vollene ble fjerna på begynnelsen av 1700-tallet ble Øvre Vollgate regna som yttergrense for byen den veien, og i nord strakte byen seg til vollene på innsida av [[Grensen]]. Dermed fløt planen for den opprinnelige kvadraturen noe ut allerede et århundre etter at byen var anlagt. | |||
==Byplanlegging== | ==Byplanlegging== | ||
{{thumb|Kvadraturen Kristiania 1861.jpg|Kartet fra 1861 viser tydelig de regelmessige gateløpene i Kvadraturen.}} | |||
Gatene er bredere enn det som var vanlig på 1600-tallet. De ble anlagt med en bredde på 24 alen, som tilsvarer 15 meter, for at brann ikke så lett skulle spre seg fra den ene siden til den andre. Det ble også [[murtvang|påbudt å bygge i mur]]. De færreste hadde råd til dette, så det ble gitt tillatelse til at de mindre formuende kunne bruke utmurt [[bindingsverk]]. Dette var en fremmed byggeskikk i Norge, og den er mer kostbar enn tradisjonelle tømmerhus. En del brøt påbudet og oppførte [[lafting|lafta]] hus, men etter [[bybrannen i Christiania 1708|bybrannen]] i [[1708]] ble det bare oppført murhus eller bindingsverkshus i området. Murtvangen var i norsk sammenheng unik for Christiania i to århundrer, for først på 1800-tallet fulgte andre byer etter. | Gatene er bredere enn det som var vanlig på 1600-tallet. De ble anlagt med en bredde på 24 alen, som tilsvarer 15 meter, for at brann ikke så lett skulle spre seg fra den ene siden til den andre. Det ble også [[murtvang|påbudt å bygge i mur]]. De færreste hadde råd til dette, så det ble gitt tillatelse til at de mindre formuende kunne bruke utmurt [[bindingsverk]]. Dette var en fremmed byggeskikk i Norge, og den er mer kostbar enn tradisjonelle tømmerhus. En del brøt påbudet og oppførte [[lafting|lafta]] hus, men etter [[bybrannen i Christiania 1708|bybrannen]] i [[1708]] ble det bare oppført murhus eller bindingsverkshus i området. Murtvangen var i norsk sammenheng unik for Christiania i to århundrer, for først på 1800-tallet fulgte andre byer etter. | ||